Potetvirus

Virus er smittsomme partikler som er for små til at de kan sees selv i de beste lysmikroskopene. De skiller seg fra sjukdomsframkallende organismer som sopper og bakterier ved å være langt enklere bygd. De består bare av et nukleinsyremolekyl som utgjør virusets arvestoff og en beskyttende proteinkappe. Virus mangler selvstendig stoffskifte, evne til selvstendig formering og evne til egenbevegelse.

Virusinfeksjoner i planter kan påvises i elektronmikroskop, ved serologiske metoder, ved smitting til indikatorplanter (plantearter som viser klare symptomer på infeksjon med bestemte virus) og med noen begrensninger utfra symptomer på vertplantene.

Vi har flere typer av potetvirus, bl.a. jordboende og bladlusoverførte. Jordboende virus gir ofte kvalitetsforringelser i knollene med såkalte rustflekker. Av bladlusoverførte virus er A, Y, M og S de vi sliter med i Norge. Bladlusoverførte virus reduserer først og fremst veksten på potetriset, og vil i neste omgang gi en avlingsreduksjon alt etter hvor sterkt den enkelte planten er angrepet. Smitten skjer her med ulike arter av bladlus som ikke liker potet, men som gjør såkalte ”smaksstikk”. Stikker bladlusa på en virussjuk potetplante vil de neste 4-5 plantene som bladlusa stikker på bli smitta. En forutsetning er at stikkene blir gjort innen et minutt.

Bladlus overfører virus på to forskjellige måter. Ved persistent overføring tar bladlusene opp plantesaft med virus. Viruset passerer tarmveggen og fraktes med blodet til spyttekjertlene og føres over i nye planter med spytt ved senere næringssug. Denne prosessen tar noen timer, men til gjengjeld forblir bladlusene smittedyktige resten av livet (persistens). Virus som spres på denne måten er knyttet til en eller få bladlusarter og har ingen alternative spredningsmuligheter. Potetbladrullevirus (PLRV) spres på denne måten.

Ved ikke-persistent overføring fester viruset seg til munndelene hos bladlusa og avgis umiddelbart ved stikk i ny plante. Opptak, forflytning og avgivelse av smittestoff kan gjennomføres på få sekunder, men smitteevnen er kortvarig, fra noen minutter til et par timer (ikke-persistent). Virus som overføres på denne måten kan spres av flere bladlusarter og kan eksperimentelt overføres med saft, men stabiliteten utenfpr levende celler er oftest så lav at mekanisk saftsmitte er av liten betydning i felt. Potetvirus A (PVA), potetvirus V (PVV) og potetvirus Y (PVY) spres med bladlus på ikke-persistent måte.

Bladlus er den eneste insektgruppen som sprer virus i potet i Norge.

Noen virus blir spredd mekanisk ved kontakt mellom groer, røtter eller ris i åkeren. Dette kan skje ved at friske og infiserte planter kommer i kontakt og gnisser mot hverandre eller via redskap, hender og klær som får på seg plantesaft under kjøring og stell i åkeren. Virus som spres på denne måten er stabile overfor uttørking og kan beholde smitteevnen over lengre tid i saftrester. Frodig vekst, vindslit og arbeidsoperasjoner som gir mye knusing av plantemateriale er faktorer som fører til rask spredning av ulike virus. Virussmitte kan få store økonomiske konsekvenser i form av kvalitetsfeil (eks. rustflekksjuke) og nedsatt avling. Halvering av avlinga er ikke uvanlig. Det kan være svært vanskelig å identifisere virus på grunnlag av sjukdomssymptom på ris og knoller fordi flere virus kan virke sammen. Dessuten gir samme virus ulike symptom i ulike utviklingsfaser. Samme virus gir også ulike symptomer i forskjellige potetsorter.

Jordboende virus er en vanlig betegnelse på virus som spres av noen få arter av jordboende nematoder og sopper.

Alle nematoder som overfører virus er frittlevende (ikke cystedannende) rotnematoder. De kan være smittedyktige i lang tid (noen uker) etter opptak av infisert saft. De fleste nematodeoverførte virus kan infisere mange ulike plantearter, både kulturplanter og ugras og overføres via frø av flere av vertartene. De er følgelig ikke avhengige av en enkelt kultur for å overleve fra år til år.

Sopper som overfører plantevirus tilhører noen få arter som infiserer planterøtter og spres med svermesporer. Svermesporer kan bevege seg med og i jordvæska og på den måten komme i kontakt med og infisere røtter av nye planter. Sporene tar opp virus fra de røttene de dannes i (potetmopptoppvirus) og overfører det til nye planter ved infeksjon. I all overføring av virus med soppsporer er det et strengt spesifikt forhold mellom virus og soppart.

Mer