Utskrift 22.12.2024 11:43
Utskrift 22.12.2024 11:43
Larvene til stor rosebladveps skjelletterer på bladoversidene. De gnager bladkjøttet fra oversiden, men lar overhud på motstående side og nerver stå igjen. Bladene blir brune, og til slutt tørker de inn.
Den glinsende svarte bladvepsen legger mange egg sammen på ett blad om våren. Larvene sprer seg så til nye blad etter hvert som de trenger mer mat. Larven ser ut som en liten snegl, da den er dekket av et slimlag.
Arten finnes i Sør-Norge til og med Nord-Trøndelag.
En kan plukke av angrepne blad mens larvene er små og sitter i tette kolonier.
Skade av stor rosebladveps (Foto: A. Sundbye, Bioforsk)
Taksdal, G., Gjærum, H.B. & Bjørnstad, A. 1974. Hagens fiender i farger. J.W. Cappelens Forlag, Oslo. 220 pp.
Oppdatert 29. januar 2009
Skade av stor rosebladveps (Foto: A. Sundbye, Bioforsk)
Plantevernleksikonet er en nettbasert tjeneste som omfatter informasjon om biologi og bekjempelse av skadegjørere, samt informasjon om en del nyttedyr. Plantevernleksikonet er gratis og uten forpliktelser for brukeren. Tjenesten er utviklet av NIBIO Divisjon bioteknologi og plantehelse. Plantevernguiden er en integrert del av tjenesten. Drift, oppdatering og videreutvikling av Plantevernleksikonet finansieres av handlingsplanmidler fra Landbruksdirektoratet og kunnskapsutviklingsmidler fra Landbruks- og matdepartementet. Bilder i Plantevernleksikonet kan kopieres og brukes dersom de er fra NIBIO-/Bioforsk-/Planteforsk-ansatte, og det refereres til rett kildehenvisning, f.eks.: "Foto: ... fra Plantevernleksikonet, E. Fløistad, NIBIO".
NIBIO har ikke økonomisk ansvar for tap som måtte oppstå ved bruk av tjenesten.
Plantevernleksikonet © 2024 NIBIO
Plantevernleksikonet er en nettbasert tjeneste som omfatter informasjon om biologi og bekjempelse av skadegjørere, samt informasjon om en del nyttedyr. Plantevernleksikonet er gratis og uten forpliktelser for brukeren. Tjenesten er utviklet av NIBIO Divisjon bioteknologi og plantehelse. Plantevernguiden er en integrert del av tjenesten. Drift, oppdatering og videreutvikling av Plantevernleksikonet finansieres av handlingsplanmidler fra Landbruksdirektoratet og kunnskapsutviklingsmidler fra Landbruks- og matdepartementet. Bilder i Plantevernleksikonet kan kopieres og brukes dersom de er fra NIBIO-/Bioforsk-/Planteforsk-ansatte, og det refereres til rett kildehenvisning, f.eks.: "Foto: ... fra Plantevernleksikonet, E. Fløistad, NIBIO".
NIBIO har ikke økonomisk ansvar for tap som måtte oppstå ved bruk av tjenesten.
Plantevernleksikonet © 2024 NIBIO
