

Utskrift 20.12.2025 13:27
Saksedyr har bitende munndeler og kan spise både planter og insekter, ikke minst bladlus. De kan dermed være både skade- og nyttedyr. Saksedyr er flate, langstrakte, brune insekter med korte dekkvinger og flygevinger som er sammenfoldet under dekkvingene. Bakerst på bakkroppen sitter en klosaks som brukes til forsvar. Den er buet hos hannen og parallell hos hunnen. Klosaksen er ikke farlig for mennesker. Saksedyr er nattaktive og skjuler seg på mørke og fuktige steder om dagen. De finnes vanligst inne i sprekker, skjult inne i blomster, fruktklaser eller kålhoder etc.
Saksedyr kan fanges ved å sette ut feller i form av blomsterpotter e.l. fylt med bølgepapp, treull, etc. Egnende tilholdssteder betyr mer enn type av næring, og næringen kan variere med tilgangen gjennom sesongen. Det er funnet 4 saksedyrarter i Norge. Den vanligste arten på kulturplanter er vanlig saksedyr (Forficula auricularia).
Saksedyr, hann. (Foto: N. Trandem. Bioforsk)

Saksedyr, hann. (Foto: N. Trandem. Bioforsk)
Plantevernleksikonet er en nettbasert tjeneste som omfatter informasjon om biologi og bekjempelse av skadegjørere, samt informasjon om en del nyttedyr. Plantevernleksikonet er gratis og uten forpliktelser for brukeren. Tjenesten er utviklet av NIBIO Divisjon bioteknologi og plantehelse. Plantevernguiden er en integrert del av tjenesten. Drift, oppdatering og videreutvikling av Plantevernleksikonet finansieres av handlingsplanmidler fra Landbruksdirektoratet og kunnskapsutviklingsmidler fra Landbruks- og matdepartementet. Bilder i Plantevernleksikonet kan kopieres og brukes dersom de er fra NIBIO-/Bioforsk-/Planteforsk-ansatte, og det refereres til rett kildehenvisning, f.eks.: "Foto: ... fra Plantevernleksikonet, E. Fløistad, NIBIO".
NIBIO har ikke økonomisk ansvar for tap som måtte oppstå ved bruk av tjenesten.
Plantevernleksikonet © 2025 NIBIO