Utskrift 22.12.2024 06:19
Utskrift 22.12.2024 06:19
Vi har flere arter av løvsnutebiller som forekommer vanlig i frukthagene våre, og av og til er de svært tallrike. I perioden 1898-1938 ble fire arter av løvsnutebiller ofte omtalt i Statsentomologens årsmeldinger. Ofte forekom de i store mengder på frukttrærne og førte til snaugnaging av blomster og bladverk, kanskje mest i pære.
Etter 1945 og fram til begynnelsen av 1990-årene ble det svært sjelden meldt om eller registrert skade i frukthagene av disse billene. Selv i hager der det på de fleste trær ble observert hundrevis av biller på bladverket, ble det ikke registrert noen synlig skade, hverken på blad eller blomster. Men i årene etter 1992 er det meldt om angrep i flere fruktbygder både i Telemark, Aust Agder og rundt Oslofjorden. Alle fruktartene, men særlig steinfrukttrærne, har hatt tydelig skade av disse billene.
Løvsnutebillene har en smal langstrakt kropp (3,5-7 mm). Snuten er kort og bred og ikke tydelig utvidet ved antennefestet. Det innerste antenneleddet har en svakt krummet form, mens lignende biller i andre slekter har helt rett antenneledd. Hos løvsnutebillene er vingene ikke sammenvokst, og de er gode flygere. Kroppen er dekket med korte, lyse hår eller med metallglinsende skjell, som i form og farge kan variere mellom artene.
Løvsnutebillene er utbredt i alle fruktstrøkene i Norge. De fire artene som blir omtalt i leksikonet, er stort sett utbredt i Sør-Norge, noen bare sør for Dovre.
Løvsnutebillene lever på de fleste av våre vanlige løvtrær og busker.
Larvene av løvsnutebiller lever i jorda, på planterøtter og råtnende plantedeler. De voksne billene gnager på bladene av løvtrær.
Etter 1992 er det meldt om angrep i flere fruktbygder både i Telemark, Aust Agder og rundt Oslofjorden. Alle fruktartene, men særlig steinfrukttrærne, har hatt tydelig skade av disse billene. De voksne billene kan snaugnage blomster og bladverk.
Omtalen av lauvsnutebiller er basert på et upublisert manuskript av Torgeir Edland.
Publisert 21. januar 2009
Plantevernleksikonet er en nettbasert tjeneste som omfatter informasjon om biologi og bekjempelse av skadegjørere, samt informasjon om en del nyttedyr. Plantevernleksikonet er gratis og uten forpliktelser for brukeren. Tjenesten er utviklet av NIBIO Divisjon bioteknologi og plantehelse. Plantevernguiden er en integrert del av tjenesten. Drift, oppdatering og videreutvikling av Plantevernleksikonet finansieres av handlingsplanmidler fra Landbruksdirektoratet og kunnskapsutviklingsmidler fra Landbruks- og matdepartementet. Bilder i Plantevernleksikonet kan kopieres og brukes dersom de er fra NIBIO-/Bioforsk-/Planteforsk-ansatte, og det refereres til rett kildehenvisning, f.eks.: "Foto: ... fra Plantevernleksikonet, E. Fløistad, NIBIO".
NIBIO har ikke økonomisk ansvar for tap som måtte oppstå ved bruk av tjenesten.
Plantevernleksikonet © 2024 NIBIO
Plantevernleksikonet er en nettbasert tjeneste som omfatter informasjon om biologi og bekjempelse av skadegjørere, samt informasjon om en del nyttedyr. Plantevernleksikonet er gratis og uten forpliktelser for brukeren. Tjenesten er utviklet av NIBIO Divisjon bioteknologi og plantehelse. Plantevernguiden er en integrert del av tjenesten. Drift, oppdatering og videreutvikling av Plantevernleksikonet finansieres av handlingsplanmidler fra Landbruksdirektoratet og kunnskapsutviklingsmidler fra Landbruks- og matdepartementet. Bilder i Plantevernleksikonet kan kopieres og brukes dersom de er fra NIBIO-/Bioforsk-/Planteforsk-ansatte, og det refereres til rett kildehenvisning, f.eks.: "Foto: ... fra Plantevernleksikonet, E. Fløistad, NIBIO".
NIBIO har ikke økonomisk ansvar for tap som måtte oppstå ved bruk av tjenesten.
Plantevernleksikonet © 2024 NIBIO
