Gulrust

Vertplanter

Gulrust, forårsaket av soppen Puccinia striiformis, angriper først og fremst hvete og rughvete. Bygg, rug og mange grasarter kan også være mottagelige. Gulrust er i hovedsak spesialisert, dvs gulrust fra hvete angriper kun hvete (P. striiformis f. sp. tritici), gulrust fra bygg angriper kun bygg (P. striiformis f. sp. hordei) osv., men det er rapportert at gulrust fra hvete kan forekomme på bygg og noen grasarter. Hver av de spesialiserte formene har en rekke ulike raser som er identifisert ved at de kan infisere sorter med ulik resistens. I 2010 ble det kjent at gulrust kan ha Berberis som vekselvert, og er kilde til kjønna sporer (Jin et al., 2010), men det antas at kjønna formering har liten betydning hos gulrust.

Overlevelse og spredning

Rustsopper er avhengig av grønne, levende planter, og kan ikke overleve på planterester eller i jorda. Gulrust kan overvintre som mycel og sporer på høsthvete, men overlevelse er gjerne best ved fuktige og milde vintre. Norske erfaringer tyder på at lite smitte overlever vintre med mye kaldt vær og barfrost. Ved fuktig og kjølig vær om våren utvikler soppen gul-oransje sporer på bladoverflaten, og sporer spres med vind til andre hveteplanter, gjerne over store avstander. Det er sannsynlig at luftspredning av sporer til Norge fra sørligere land er vanlig. Sporer spirer på fuktige, grønne blader, og ved optimal temperatur (ca 8-15 °C) kan det ta omtrent to til tre uker for utvikling av nytt angrep. Soppen har generelt vært ansett som problematisk først og fremt ved kjølige og fuktige forhold, men spredning i flere områder i verden tyder på at soppen har tilpasset seg varmere forhold.

Symptomer/skade

Symptomer på gulrust er gul-oransje «pulveraktige» sporehoper (uredosporer) på bladene. Bladvevet kan få klorotiske flekker før sporer er synlig. På unge blader kan sporehopene sitte flekkvis og være vanskelige å skille fra brunrust, men etter hvert opptrer de mer i striper mellom bladnervene. Ved sterke angrep kan mye av bladet dekkes av sporehopene, og angrep kan også forekomme i aks. Utover høsten kan det dannes mørke vintersporer (teleutosporer) under bladoverflata.

Gulrust kan forårsake store avlingsreduksjoner, særlig i hvete. Norske forsøk har vist at tidlige kraftige angrep kan forårsake opp mot 70-80 % avlingstap i mottagelige sorter. På 1980-tallet hadde vi betydelige problemer med gulrust på hvete i Norge, men etter hvert ble det dyrket sorter som var resistente mot denne sjukdommen. Fra 2014 ble det igjen observert betydelige angrep av gulrust og fra da av er angrep registrert tidlig hvert år både på høsthvete og vårhvete. Disse nye angrepene skyldes at vi har fått inn de samme rasene som siden 2011 har spredd seg i Danmark og Sverige og en del andre europeiske land.

Bekjempelse

Dyrking av resistente sorter er beste tiltak mot angrep, men det er forskjell i resistens mot gulrust hos sortene som dyrkes i Norge. Ved dyrking av mottakelige sorter og tidlige angrep kan rask behandling med fungicid være avgjørende for å unngå avlingstap. Så langt virker alle strobiluriner og triazoler godt mot gulrust, men blanding av midler og begrenset bruk av preparater med de samme virkningsmekanismene anbefales for å redusere risiko for utvikling av fungicidresistens både hos gulrust og hos andre soppsjukdommer i hvete.

Litteratur

Abrahamsen, U., Ficke, A., Brodal, G., Lillemo, M., Dieseth J.A. og Kim, M.O. 2017. Gulrust i hvete. Jord-og Plantekultur 2017. Forsøk i korn, olje- og proteinvekster, engfrøavl og potet 2016. Editor: Strand, E. NIBIO Bok 3(1): 109-118.

Elen, O.N. 1991. Årsaker til og avlingseffekter av gulrustepidemier i hvete fra 1979 til 1990. Faginfo nr 2 1991. Statens fagtjeneste for landbruket. Informasjonsmøte Plantevern 1991:183-189.

Jin, Y., Szabo, L. J., and Carson, M. 2010. Century-old mystery of Puccinia striiformis life history solved with the identification of Berberis as an alternate host. Phytopathology 100: 432-435.