Utskrift 21.11.2024 18:33
Havre.
Sotkorna slås i stykker ved tresking og sotsporene spres og fester seg utenpå friske korn hvor de overlever. Dersom infisert korn brukes til såkorn spirer soppen samtidig med at kornet spirer neste vår. Soppen vokser da inn i koleoptilen og deretter systemisk oppover i planta og produserer sotkorn i risla. Sotsopper har kun en sporegenerasjon pr år, og angrep kan ikke utvikles og spre seg videre til nye planter i vekstsesongen. Temperatur og fuktighet ved såing og oppspiring kan påvirke hvor stor andel av infiserte korn som utvikler sjuke planter. Infeksjonen skjer lettest ved middels jordfuktighet og jordtemperaturer mellom 10 og 20oC.
Angrep av dekket havresot viser seg ikke før ved aksskyting. Angrep ses da som en dårlig utvikla risle med svarte sotkorn. Soppen har da utviklet mørkebrune sporemasser i det som skulle vært korn. Sporene holdes sammen av en gråhvit hinne fram til modning og tresking. Angrep kan variere fra at noen få korn er omdanna til sotkorn til at alle korna er angrepet.
Planter angrepet av dekket havresot kan være vanskelig å oppdage i åkeren fordi de ofte er kortere og skyter seinere enn friske planter og av og til blir deler av akset hengende igjen i flaggbladslira. Angrep av dekket sot kan ligne på naken sot i havre. Angrepne planter gir som regel ingen avling. Dekket havresot er svært sjelden og har for tiden ingen økonomisk betydning i Norge på grunn av beising eller behandling av såkornet med varm damp, og sannsynligvis på grunn av god resistens i dagens havresorter. Soppen har et stort oppformeringspotensial og dersom det finnes smitte, vil gjentatt bruk av ubeisa såkorn fra egen avling kunne forårsake sterke angrep og avlingstap etter få generasjoner.
Smittefritt såkorn eller beising, eventuelt behandling av såkorn med varm damp, er viktigste tiltak mot dekket sot.
Hofsvang, T. & Heggen, H.E. 2005 (2. utg.). Plantevern i korn. Integrert bekjempelse. Landbruksforlaget, Oslo. 94 pp.
Plantevernleksikonet er en nettbasert tjeneste som omfatter informasjon om biologi og bekjempelse av skadegjørere, samt informasjon om en del nyttedyr. Plantevernleksikonet er gratis og uten forpliktelser for brukeren. Tjenesten er utviklet av NIBIO Divisjon bioteknologi og plantehelse. Plantevernguiden er en integrert del av tjenesten. Drift, oppdatering og videreutvikling av Plantevernleksikonet finansieres av handlingsplanmidler fra Landbruksdirektoratet og kunnskapsutviklingsmidler fra Landbruks- og matdepartementet. Bilder i Plantevernleksikonet kan kopieres og brukes dersom de er fra NIBIO-/Bioforsk-/Planteforsk-ansatte, og det refereres til rett kildehenvisning, f.eks.: "Foto: ... fra Plantevernleksikonet, E. Fløistad, NIBIO".
NIBIO har ikke økonomisk ansvar for tap som måtte oppstå ved bruk av tjenesten.
Plantevernleksikonet © 2024 NIBIO