Krypmugg

Vertplanter

Julestjerne er utsatt for angrep både under formering, rett etter innpotting og mot slutten av kulturtiden når plantene står tett og luftsirkulasjonen er begrenset. Fra andre land rapporteres det om angrep i gerbera, Crossandra og rosenglans (Catharanthus rosea).

Overlevelse og spredning

Soppen overlever på all slags organisk materiale der den produserer store sporemengder som spres med luft og vann. Den vokser godt ved 21-35 °C, men vil ikke vokse ved luftfuktighet lavere enn 78 prosent.

Symptomer/skade

Rhizopusråte liker seg best ved høy temperatur og høy luftfuktighet. Den kan skade alle overjordiske plantedeler der det utvikles en bløt, brun råte med kraftig vekst av hvite sopptråder (mycel). Karakteristiske mørke sporangier på størrelse med knappenålshoder dannes i enden av sporangioforer (spesialiserte sopptråder). Den raske, tette veksten av sopptråder og sporangier gjør at soppen minner om skjegg, og den blir i dagligtale ofte omtalt som skjeggmugg eller kulemugg. Ved angrep i rothalsen vil en mørk, mjuk misfarging bre seg fra stengelbasis og oppover. Soppen kan lett forveksles med angrep av gråskimmel.

Bekjempelse

Forebyggende tiltak: Gode dyrkingsforhold, godt reinhold og god klimastyring er de beste tiltakene for å hindre angrep. Stiklinger må handteres forsiktig for å unngå sår. Skjæringspunktet på stiklingen er hovedinngangsport for soppen, og det er derfor viktig med gode forhold for kallus- og rotdanning. Sterke hærmyggangrep må unngås da de vil skape innfallsport for soppen. Hærmyggen vil på sin side trives godt i soppinfiserte planter.

Kulturtekniske tiltak: God hygiene må prioriteres høyt og er det viktigste våpenet vi har i kampen mot denne sjukdommen. Alt angrepet plantemateriale må fjernes så raskt som mulig for å hindre spredning av de store sporemassene. Bord, kasser og annet produksjonsutstyr må reingjøres før innsett av ny kultur. Lav luftfuktighet vil hindre angrep, og under formering må lufting starte så snart stiklingen tåler det.

Biologisk bekjempelse: Det finnes ikke biologiske plantevernmidler mot denne sjukdommen.

Kjemisk bekjempelse: Vi har per i dag ingen kjemiske midler med spesialvirkning mot rhizopusråte. En eventuell kjemisk behandling må alltid ses i sammenheng med andre tiltak som hygiene og redusert luftfuktighet. Soppen står i en særstilling mellom eggsporesopp og ekte sopp. Forebyggende behandling både med preparater beregnet på gråskimmel og pythium- og phytophthoraråte kan prøves. I forsøk har kjemisk bekjempelse hatt svært begrenset effekt.

Litteratur

Heggen, H.E. & Toppe, B. 2005. Plantevern i veksthus, prydplanter. Integrert bekjempelse. Landbruksforlaget, Oslo. 163 pp.

           Publisert 16. februar 2009