Pepino-mosaikkvirus

Utbredelse

PepMV ble opprinnelig beskrevet fra pepino (pæremelon) i Peru. Infeksjon i tomat ble først funnet i Nederland og England i 1999. PepMV har deretter blitt funnet i mange land. Werkman & Sansford (2010) rapporterte om funn i 19 av 27 medlemsland i EU. I Norden har det vært enkeltfunn i både Danmark, Sverige og Finland.

I Norge ble PepMV først funnet i et tomatgartneri i 2001. Siden da har vi hatt funn i ett gartneri i 2002 og i ett annet i 2010. Nå i 2018 er det et nytt funn i et gartneri som ikke tidligere har hatt dette viruset.

I tomatfrukter som importeres til dagligvarehandelen har det imidlertid i hele perioden vært lett å finne infiserte frukter. Tomatgartnerne har vært klar over dette og tatt sine forholdsregler for å hindre at smitte fra disse fruktene skulle komme over i veksthusplantene.

Vertplanter

PepMV kan infisere mange flere planter enn tomat. Eggplante er en alternativ vertplante i søtvierfamilien. Enkelte potetsorter har også vist seg å være mottakelige i forsøk. Flere ugrasarter kan også infiseres, deriblant åkersvineblom og svartsøtvier.

Overlevelse og spredning

Vi kjenner ikke til at PepMV er etablert i andre vekster enn tomat i Norge. Det er derfor liten grunn til å regne med at viruset overlever utenfor veksthusområdet. Smittebærende plantesaft som tørker inn på klær, redskap og innredning kan føre smitten fra et hold til et annet og fra en sesong til neste. Viruspartikler kan også holde seg infektive i jord og vann. Men viruspartikler som er utsatt for sollys på en rengjort overflate vil miste smitteevnen i løpet av et par uker. I aktiv, levende jord – kompost – regner en også med at viruspartiklene vil bli degradert og miste smitteevnen innen komposten er moden. Men på dårlig rengjorte overflater og klær som ikke utsettes for sollys, kan viruset overleve i flere måneder i inntørket plantesaft.

PepMV kan spres med:

Infiserte frukter
Norge importerer mye tomatfrukter. Mange av disse fruktene er infisert av PepMV. Det er derfor viktig å ta nøye gjennomtenkte forholdsregler for ikke å utsette tomatkulturen for denne smittekilden. Det er spesielt viktig dersom gartnerier også har pakkeri i tilknytning til tomatproduksjonen.

Frø
PepMV kan overføres med frøsmitte, men har svært lav andel smittede frø. I Pepeira-prosjektet (www.pepeira.com) ble det testet ca. 90 000 enkeltfrø som var produsert på infiserte planter. Det ble funnet 23 infiserte frøplanter. Men, bare én plante er nok til å starte en smittespredning som raskt kan infisere et helt veksthus. I kommersielle frøpartier kan det derfor dukke opp én plante per hundretusen eller én per én million planter. Frøsmitte med så lav smitteprosent er svært vanskelig å etterprøve. I EU settes det derfor krav om at tomatfrø skal være produsert på friske morplanter for å unngå slike situasjoner.

Planter
Innkjøpte planter kan være infisert dersom de kommer fra et gartneri, område, land som ikke er fritt for PepMV. I Norge er det svært liten import av tomatplanter til dyrking i kommersiell veksthusdyrking, så denne smitteveien regnes som liten.

Humler til pollinering
Werkman & Sansford (2010) regner det som svært usannsynlig at humler kan ha med seg smitte til et gartneri når de blir satt inn. Det er imidlertid vist at humler kan spre smitte innen et gartneri og mellom nærliggende gartnerier.

Folk som arbeider i veksthuset
All erfaring har vist at PepMV spres raskt ved håndtering og stell av plantene. Smitte kan overleve på verktøy, emballasje og klær som ikke har blitt vasket/desinfisert. Dette gjør at også besøkende, veiledere og håndverkere må pålegges å følge nøye rutiner for ikke å spre smitte på klær og redskap.

Symptomer/skade

Symptomer
Det er som oftest lettest å se typiske PepMV-symptomer på fruktene. Tydelige symptomer framstår som gul-rød mosaikk og «flamming», mens svake symptomer bare vises som en ujevn rødfarging, eller bleke, diffuse flekker. Fruktstørrelsen kan bli redusert og modningen ujevn. Det er ikke alltid at det vises tydelige symptomer.

På bladene kan de første symptomene vise seg som en "bobling" fordi bladet vokser mest i de mørkegrønne områdene. Bladsymptomer kan også være mosaikk og deformerte blader. Hele planten vil få redusert vekst og toppene blir bleke.

Skade
PepMV kan infisere flere viktige vekster, men det er særlig tomat som får skade.
En har funnet flere ulike stammer av PepMV (LP, EU, CH2, US1), men også innenfor disse fire beskrevne stammene er det variasjon. Skadepotensialet varierer både med virusstamme / variant, med tomatsort og dyrkingsforhold. Det er derfor svært vanskelig å beregne skadepotensialet uten å gjøre forsøk med det aktuelle virusisolatet og den aktuelle sorten.

I Pepeira-prosjektet ble det gjort dyrkingsforsøk med et mildt isolat og et sterkere isolat for å undersøke eventuelle tap i avling og kvalitet.  I gjennomsnitt for fire land ble det registrert et avlingstap for klasse 1 på 4 % for det svake isolatet og 15 % avlingstap for det sterke isolatet. Det ble ikke funnet nedgang i totalavling. Med andre ord – det blir mindre frukt klassifisert som 1. klasse. I et marked som det norske kan et slikt tap utgjøre en betydelig verdi.

Bekjempelse

Forebyggende tiltak
De grunnleggende forebyggende tiltak er kort oppsummert:

• Bruk garantert PepMV-fritt frø
• Ikke kjøp inn småplanter fra land eller områder der en har PepMV
• Ikke ta inn noen importert tomatfrukter til eiendommen
• Emballasje som har vært brukt til potensielt infiserte tomater kan ikke brukes på eiendommen uten en grundig vasking og desinfeksjon
• Opphold i dyrking kombinert med nedvasking og desinfeksjon
  Et årlig opphold i dyrkinga kombinert med god renhold og desinfeksjon vil være et godt tiltak for å begrense omfang og skade av mange forskjellige skadedyr og sjukdommer.
• God hygiene
  - Fotbad ved inngangen med natriumlut, Virkon S eller tilsvarende
  - Overtrekksdress, hansker og egne sko til besøkende
  - Eget personell i ulike avdelinger, særlig i småplantene
  - Rutiner med håndvask før personellet starter arbeidet i kulturen
• Tidlig diagnose
  Det er viktig at dyrkere og konsulenter har godt kjennskap til symptomene slik at en kan oppdage nye tilfeller så tidlig som mulig og på den måten begrense skaden.
  

Når tilfellet er der
I hovedsak har en tre alternativer når først smitten er introdusert:

• Sanering
• Ikke gjøre noen ting
• Vaksinering

Det er ingen tiltak som kan gjøre en infisert plante frisk igjen, men ved tidlig diagnose kan en eventuelt rekke å hindre at hele veksthuset eller alle veksthusene blir infisert. Men PepMV spres raskt og det er vanskelig å få til tidlig nok og god nok organisering, slik at en kan isolere de smittede plantene. Å isolere plantene vil forutsette at egne personer steller disse plantene, med eget verktøy, etc.

For å bli kvitt smitten må det gjennomføres en sanering – rydding og destruksjon av infisert plantemateriale, kombinert med nedvasking og desinfeksjon. Dette har vist seg å være virkningsfullt i tidligere tilfeller av PepMV i Norge. Det har også virket i parallelle situasjoner med viroid-infeksjon i tomatgartneri og agurkgrønnmosaikkvirus i agurkgartnerier.

Dersom en velger å ikke gjøre noen ting vil man ha denne smitten i veksthuset for alltid. Nye kulturer vil på et eller annet tidspunkt bli infisert. Skaden vil være avhengig av virusstamme, tomatsort og hvor tidlig i kulturen plantene blir smittet (sen innsmitting ser ut til å gi mest skade). Avlingstapet vil derfor også kunne være svært varierende. Med bakgrunn i resultatene fra Pepeira-prosjektet er det rimelig å anslå at avlingen av salgbar frukt vil bli minst 5 % redusert i alle tomatkulturene fra nå av. Er en riktig uheldig kan det i enkelt hold bli opp til 40 % tap.

Vaksinering vil si å infisere småplantene med en svak stamme av PepMV helt fra starten av kulturen. Tanken er at en slik infeksjon med en svak stamme skal beskytte plantene mot sterkere, mer skadelige stammer. Dette har vært prøvd ut i Nederland og Belgia, men vi kjenner ikke til hvor utbredt bruken har blitt. Denne metoden vil kreve utprøving i Norge før den evt. kan anbefales.

Helt konkret:

• Begrense spredning mellom hold og forskjellige veksthus
  En bør legge opp stellet av kulturen slik at smittespredning blir så minimal som mulig i de tilfeller en har noe smitte i kulturen. Et tiltak som kan brukes, er å dyppe hendene i skummet melk eller å sprøyte skummet melk på plantene. Dette reduserer smitteoverføringen fra plante til plante. Merk rekkene med infiserte planter. Stell disse til slutt.
• Rydding av infiserte planter
  Smittede planter kan graves ned, brennes eller sendes til kompostering. En bør ikke bare legge planter utenfor veksthusene eller på jorder i nærheten. Det kan føre til at PepMV infiserer vanlige ugras og på den måten etablere seg i nærområdet.
• Vasking og desinfeksjon
  Det er viktig med en grundig nedvasking før en bruker et desinfeksjonsmiddel. Både lav og høy pH inaktiverer viruspartiklene slik at både syrer og baser kan brukes som desinfeksjonsmidler på overflater og innredning etter at en har vasket godt. Dersom redskapen rengjøres grundig og deretter behandles med Virkon S, syre eller lut (3 % Na3PO4, pH 12) vil smitten bli eliminert. Klær bør om mulig kokes.
• Jord og vekstmedia
  Damping vil inaktivere virus i jord og på redskap og fast inventar der en kan få temperaturen opp i ca. 100 °C. Dette er vanskelig å få til for større jordmengder. Eliminering av jordsmitte forutsetter derfor i praksis at dyrkingsmediet må skiftes.
• Opphold i dyrkinga
  Et rengjort og desinfisert veksthus bør få stå tomt i 6 uker for at gjenværende viruspartikler kan miste smitteevnen.
  

Bekjempelsesstrategi i Norge
Å gjennomføre sanering er et svært kostbart tiltak for et gartneri. Det er verdt å merke seg at sanering har vært vellykket for å bekjempe PepMV og andre tilsvarende sjukdommer som Tomato chlorotic dwarf viroid i tomat og agurkgrønnmosaikkvirus i agurk. PepMV er ikke definert som en karanteneskadegjører i Norge, men Mattilsynet har tidligere brukt § 40 i Forskrift om planter og tiltak mot planteskadegjørere for å iverksette sanering av tilfeller av PepMV. Dette har igjen uløst erstatning. Dersom dette nå endres har vi en ny situasjon som vil kreve mye av det enkelte gartneri.

Dersom et gartneri ikke gjennomfører sanering vil det måtte leve med smittepress av PepMV i alle kulturer av tomat framover. Dette vil medføre et avlingstap som er vanskelig å anslå. Et gartneri med smitte kan utgjøre et smittepress for nærliggende gartnerier.

En regner ikke PepMV som en alvorlig skadegjører i andre kulturer selv om eggplante, basilikum m.fl. kan infiseres. Potet regnes ikke for å være en aktuell vertplante i Europa da flere av hovedsortene i Europa, blant annet ‘Bintje’ - ikke lar seg infisere. Men det er verdt å merke seg at det isolatet vi fant i Norge i 2001 viste seg å være i stand til å infisere sorten ‘Beate’, som er en viktig sort i Norge. En kan derfor ikke utelukke potet som vertplante for dette viruset.

Norge er sannsynligvis godt hjulpet av EU sine krav til frødyrking, men bør likevel vurdere å innføre strenge krav til testing av frøpartier som brukes i Norge. Det vil si at frøene ikke kan være produsert på planter som har vært infisert av PepMV.
--------
PepMV er et av de mest smittsomme virus vi kjenner til. Det er derfor er en utfordring å få til en god bekjempelse. Med godt kjennskap til symptomer, spredningsveier og mulige bekjempelsestiltak har vi imidlertid mulighet til å få til en vellykket bekjempelse av dette viruset.

Litteratur

Blystad, D.-R., Vlugt, R. van der, Alfaro-Fernández, A., Córdoba, M. del, Bese, G., Hristova, D., Pospieszny, H., Mehle, N., Ravnikar, M., Tomassoli, L., Varveri, C & Nielsen, S. L. 2015. Host range and symptomatology of Pepino mosaic virus strains occurring in Europe. European Journal of Plant Pathology 143, 43-56, DOI 10.1007/s10658-015-0664-1

Hanssen, I., Mumford, R., Blystad, D.-R., Cortez, I., Hasiow-Jaroszewska, B., Hristova, D., Pagan, I., Pereira, A., Peters, J., Pospieszny, H., Ravnikar, M., Stijger, I., Tomassoli, L., Varveri, C., van der Vlugt, R. & Nielsen, S. 2010. Seed transmission of Pepino mosaic virus in tomato. European Journal of Plant Pathology 126:145-152

Jones, R.A.C., Koenig, R. & Lesemann, D.E. (1980) Pepino mosaic virus, a new potexvirus from pepino (Solanum muricatum). Annals of applied Biology 94, 61-68.

Mumford, R. A. & Metcalfe, E. J. 2001. The partial sequencing of the genomic RNA of a UK isolate of Pepino mosaic virus and the comparison of the coat protein sequence with other isolates from Europe and Peru. Archives of Virology 146, 2455-2460.

van der Vlugt, R.A.A., Stijger, C. C. M. M., Naaldwijk, A. A., Verhoeven, J. Th. J. & Lesemann, D.-E. (2000) First Report of Pepino Mosaic Virus on Tomato. Plant Disease 84, 103

Werkman, A.W., & Sansford, C.E. (2010). Pest Risk Analysis for Pepino mosaic virus for the EU. Deliverable Report 4.3. EU Sixth Framework Project Project PEPEIRA. http://www.pepeira.com
https://www.eppo.int/QUARANTINE/Pest_Risk_Analysis/PRAdocs_virus/11-16662%20PRA_PepMV_Pepeira.pdf

                   Publisert 13. juli 2018