NIBIO-logo

Logo Plantevernleksikonet

Utskrift 20.12.2025 13:24


Søking tar dessverre lang tid med Internet Explorer. Hvis du er utålmodig, vurder å skifte nettleser til for eksempel Microsoft Edge, Firefox eller Chrome.
organismeTreInitiator Sopp        Sekksporesopp        Putesopp        Meldrøye

Meldrøye

Claviceps purpurea

SKADEGJØRER
SKREVET AV:
Leif Sundheim & Ingerd Skow Hofgaard
OPPDATERT:
19. desember 2025
Meldrøye er en soppsjukdom i korn (rug er mest utsatt) og gras. Symptomer på sjukdommen er hornforma hvileknoller (sklerotier) som vokser fram i akset i stedet for frø. Sklerotiene  inneholder giftige alkaloider, og kan derfor utgjøre en helserisiko for beitedyr. Moderne renseutstyr for korn gjør at sklerotiene ikke kommer med matkorn eller fôrkorn. I dag har vi grenseverdier for hvilke konsentrasjoner av meldrøyealkaloider som er tillatt i korn som skal brukes til mat. Det finnes en rekke forebyggende tiltak for å redusere risiko for meldrøye, mens direkte bekjempelse er mindre aktuelt.

Vertplanter

Korn og mange grasarter, blant annet raigras, svingel, hundegras, timotei, bladfaks, rapp og reverumpe er mottakelige for meldrøye. Enkelte sorter av rug er spesielt mottakelig for denne sjukdommen.

Overlevelse og spredning

Sklerotiene kan enten følge med ved høsting og videre sås ut sammen med korn eller grasfrø, eller drysse ned på bakken og ligge i hvile gjennom vinteren. I tempererte strøk kan soppen som forårsaker meldrøye overleve som sklerotier i 1 år, mens den kan overleve lenger ved tørre forhold (i såvare).  Om våren spirer sklerotiene og danner fruktlegmer med trådlignende stilker og en kule i toppen, på størrelse med et knappenålshode. Fruktlegemene kaster askosporer som kan spres med vind eller regn og smitte blomster i akset til korn og gras. Infiserte blomster stimuleres til å produsere en sukkerholdig, gulaktig saft (honningdugg) der soppen utvikler store mengder med ukjønnete sporer (konidier). Honningdugg med sporer kan spres med insekter eller med vannsprut i regnvær og smitte nye planter. Sklerotier vokser etter hvert frem i infiserte blomster i stedet for frø. 

Symptomer/skade

Infiserte aks av korn eller gras kan inneholde én eller flere harde, mørkebrune til purpurfarga hornforma sklerotier i stedet for frø. I korn og grasarter med store frø kan sklerotiene bli opptil 2 cm lange, mens i timotei og andre arter med små frø stikker de 2 - 4 mm lange sklerotiene bare så vidt ut av akset.

Sklerotiene som dannes i aks av korn og gras inneholder giftige alkaloider («meldrøyealkaloider»). Derfor kan sterkt nedsmitta gras være en helserisiko for beitedyr. Moderne renseutstyr for korn gjør at sklerotiene ikke følger med matkorn eller fôrkorn.

Bekjempelse

Såvare uten innblanding av sklerotier er et viktig forebyggende tiltak mot meldrøye i gras og korn. Resistens mot meldrøye varierer mellom arter og sorter. Planter med krysspollinering (gras og rug) er mer utsatt, mens sorter som produserer masse pollen kan være mindre utsatt da soppens mulighet til å infisere blomstene reduseres dersom det er pollen tilstede. Dessuten kan sorter med kort blomstringsperiode være mindre utsatt for sjukdommen.

Soppene som forårsaker meldrøye kan overleve som sklerotier i jord i ca 1 år i tempererte strøk. Vekstskifte med andre arter enn korn og gras vil derfor redusere smittepresset. Soppen kan smitte fra gras til korn og bekjemping av grasugras kan derfor redusere smitterisikoen i en kornåker.

Ved såing av korn eller gras på et jorde med mye meldrøye året før, vil grundig jordarbeiding begrave de fleste sklerotiene og dermed redusere smittepresset. Direkte bekjempelse er mindre aktuelt. 

Litteratur

Bockus, W.W., Bowden, R.L., Hunger, R.M., Morrill, W.L., Murray, T.D., Smiley, R.W., 2010. Compendium of Wheat Diseases and Pests, Third edition ed. The American Phytopathological Society. 

Berraies, S., Liu, M., Menzies, J.G., Tittlemier, S.A., Overy, D.P., Walkowiak, S., 2024. Ergot of cereals: Toxins, pathogens and management. Plant Pathology. 73(6), 1301-1316. https://doi.org/https://doi.org/10.1111/ppa.13904

Brodal, G., Henriksen, B., Sundheim, L. 2009. Sjukdommer i korn, oljevekster og kjernebelgvekster. I Brandsæter, L.O., Mangerud, K., Birkenes, S.M., Brodal, G., Andersen, A. (red.), Plantevern og plantehelse i økologisk landbruk, Bind 3 – Korn, oljevekster og kjernebelgvekster, Bioforsk FOKUS vol 4, nr 4: 107-150. https://nva.sikt.no/registration/0198cc601d60-4d9db92c-c93c-4119-a0ec-7b2a3f71b760

Hofgaard, I.S. and Gran, H.M. 2024. Nye grenseverdier for innhold av mykotoksiner i matkorn gjeldende fra 2024. NIBIO BOK, Vol 10, nr 2: Jord- og plantekultur 2024, pp 124-128. https://hdl.handle.net/11250/3127686

Lovdata, (2015). Forskrift om visse forurensende stoffer i næringsmidler. Helse- og omsorgsdepartementet. https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2015-07-03-870

                                        Publisert 1. gang 29. april 2011 


Om tjenesten

Plantevernleksikonet er en nettbasert tjeneste som omfatter informasjon om biologi og bekjempelse av skadegjørere, samt informasjon om en del nyttedyr. Plantevernleksikonet er gratis og uten forpliktelser for brukeren. Tjenesten er utviklet av NIBIO Divisjon bioteknologi og plantehelsePlantevernguiden er en integrert del av tjenesten. Drift, oppdatering og videreutvikling av Plantevernleksikonet finansieres av handlingsplanmidler fra Landbruksdirektoratet og kunnskapsutviklingsmidler fra Landbruks- og matdepartementet. Bilder i Plantevernleksikonet kan kopieres og brukes dersom de er fra NIBIO-/Bioforsk-/Planteforsk-ansatte, og det refereres til rett kildehenvisning, f.eks.: "Foto: ... fra Plantevernleksikonet, E. Fløistad, NIBIO".

NIBIO har ikke økonomisk ansvar for tap som måtte oppstå ved bruk av tjenesten.

Plantevernleksikonet © 2025 NIBIO