Meldrøye

Vertplanter

Korn og mange grasarter, blant annet raigras, svingel, hundegras, timotei, bladfaks, rapp og reverumpe er mottakelige for meldrøye. Enkelte sorter av rug er spesielt mottakelig for denne sjukdommen.

Overlevelse og spredning

Sklerotiene kan enten følge med ved høsting og videre sås ut sammen med korn eller grasfrø, eller drysse ned på bakken og ligge i hvile gjennom vinteren. I tempererte strøk kan soppen som forårsaker meldrøye overleve som sklerotier i 1 år, mens den kan overleve lenger ved tørre forhold (i såvare).  Om våren spirer sklerotiene og danner fruktlegmer med trådlignende stilker og en kule i toppen, på størrelse med et knappenålshode. Fruktlegemene kaster askosporer som kan spres med vind eller regn og smitte blomster i akset til korn og gras. Infiserte blomster stimuleres til å produsere en sukkerholdig, gulaktig saft (honningdugg) der soppen utvikler store mengder med ukjønnete sporer (konidier). Honningdugg med sporer kan spres med insekter eller med vannsprut i regnvær og smitte nye planter. Sklerotier vokser etter hvert frem i infiserte blomster i stedet for frø. 

Symptomer/skade

Infiserte aks av korn eller gras kan inneholde én eller flere harde, mørkebrune til purpurfarga hornforma sklerotier i stedet for frø. I korn og grasarter med store frø kan sklerotiene bli opptil 2 cm lange, mens i timotei og andre arter med små frø stikker de 2 - 4 mm lange sklerotiene bare så vidt ut av akset.

Sklerotiene som dannes i aks av korn og gras inneholder giftige alkaloider («meldrøyealkaloider»). Derfor kan sterkt nedsmitta gras være en helserisiko for beitedyr. Moderne renseutstyr for korn gjør at sklerotiene ikke følger med matkorn eller fôrkorn.

Bekjempelse

Såvare uten innblanding av sklerotier er et viktig forebyggende tiltak mot meldrøye i gras og korn. Resistens mot meldrøye varierer mellom arter og sorter. Planter med krysspollinering (gras og rug) er mer utsatt, mens sorter som produserer masse pollen kan være mindre utsatt da soppens mulighet til å infisere blomstene reduseres dersom det er pollen tilstede. Dessuten kan sorter med kort blomstringsperiode være mindre utsatt for sjukdommen.

Soppene som forårsaker meldrøye kan overleve som sklerotier i jord i ca 1 år i tempererte strøk. Vekstskifte med andre arter enn korn og gras vil derfor redusere smittepresset. Soppen kan smitte fra gras til korn og bekjemping av grasugras kan derfor redusere smitterisikoen i en kornåker.

Ved såing av korn eller gras på et jorde med mye meldrøye året før, vil grundig jordarbeiding begrave de fleste sklerotiene og dermed redusere smittepresset. Direkte bekjempelse er mindre aktuelt. 

Litteratur

Bockus, W.W., Bowden, R.L., Hunger, R.M., Morrill, W.L., Murray, T.D., Smiley, R.W., 2010. Compendium of Wheat Diseases and Pests, Third edition ed. The American Phytopathological Society. 

Berraies, S., Liu, M., Menzies, J.G., Tittlemier, S.A., Overy, D.P., Walkowiak, S., 2024. Ergot of cereals: Toxins, pathogens and management. Plant Pathology. 73(6), 1301-1316. https://doi.org/https://doi.org/10.1111/ppa.13904

Brodal, G., Henriksen, B., Sundheim, L. 2009. Sjukdommer i korn, oljevekster og kjernebelgvekster. I Brandsæter, L.O., Mangerud, K., Birkenes, S.M., Brodal, G., Andersen, A. (red.), Plantevern og plantehelse i økologisk landbruk, Bind 3 – Korn, oljevekster og kjernebelgvekster, Bioforsk FOKUS vol 4, nr 4: 107-150. https://nva.sikt.no/registration/0198cc601d60-4d9db92c-c93c-4119-a0ec-7b2a3f71b760

Hofgaard, I.S. and Gran, H.M. 2024. Nye grenseverdier for innhold av mykotoksiner i matkorn gjeldende fra 2024. NIBIO BOK, Vol 10, nr 2: Jord- og plantekultur 2024, pp 124-128. https://hdl.handle.net/11250/3127686

Lovdata, (2015). Forskrift om visse forurensende stoffer i næringsmidler. Helse- og omsorgsdepartementet. https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2015-07-03-870. 

                                        Publisert 1. gang 29. april 2011