Rhizoctonia-brunflekk

Vertplanter

Alle grasarter er mottakelige for sjukdommen, men det er noen forskjeller både mellom arter og sorter.

Overlevelse og spredning

Rhizoctonia-arter overlever som hyfer eller sorte, ujevne hvileknoller med diameter 1 - 3 mm. De kan være vanskelige å skille fra andre svarte partikler i voksemediet.

Angrepene er sterkest på steder med dårlig drenering, i hardpakket jord og ved lave klippehøgder som stresser graset. Sterk slitasje og høgt nitrogeninnhold sammen med høg luftfuktighet favoriserer også sjukdommen.

Symptomer/skade

To arter i slekten Rhizoctonia lager gulebrune, runde eller uregelmessige flekker i grasmatter. Diameter på flekkene kan være fra noen cm til en meter. Ringene vokser i diameter og får ofte en fiolett til svart kant av nylig visne blader. Den mørke fargen syns best i dogg om morgenen eller i fuktig vær. Soppen dreper bladene, men inne i ringen overlever som oftest noen kroner og utløpere. De kan danne nye blader når forholdene blir mindre gunstig for sjukdommen. Denne gjenveksten inne i ringene gjør det vanskelig å skille mellom angrep av rotdreper og Rhizoctonia spp. Plantene som blir drept av disse soppene får en lysebrun farge, men de har ikke det våte slimete utseende som karakteriserer planter drept av Pythium arter.

Bekjempelse

Det er ingen metoder for direkte bekjempelse av Rhizoctonia-brunflekk.

Tiltak som kan forebygge angrep er blant annet optimal gjødsling, avdogging av greenene, fjerning av skyggende vegetasjon, vanning etter behov tidlig på dagen, god drenering, unngå komprimering, klippehøyde som ikke stresser plantene og lufting av greenene.

Litteratur

Tronsmo, A. & Tronsmo, A. M. 2005. Rhizoctonia. Gressforum 2005, (3) 28-30.

             Oppdatert 16. februar 2009