NIBIO-logo

Logo Plantevernleksikonet

Utskrift 22.12.2024 01:38


Søking tar dessverre lang tid med Internet Explorer. Hvis du er utålmodig, vurder å skifte nettleser til for eksempel Microsoft Edge, Firefox eller Chrome.
organismeTreInitiator Virus        Tymovirales        Betaflexiviridae        Carlavirus        Potetvirus M

Potetvirus M

Potato virus M

SKADEGJØRER
SKREVET AV:
Tor Munthe og Dag-Ragnar Blystad
OPPDATERT:
11. april 2023

Potetvirus M (PVM) har mange egenskaper felles med potetvirus S, men for PVM skjer spredning vesentlig på ikke-persistent måte med bladlus, mens mekanisk overføring er av mindre betydning. Vertplantekretsen er snever og i praksis begrenset til potet.

Overlevelse og spredning

Potetvirus M spres vesentlig på ikke-persistent måte av bladlus. Mekanisk overføring er av mindre betydning. Ved ikke-persistent overføring fester viruset seg til munndelene hos bladlusa og avgis umiddelbart ved stikk i ny plante. Opptak, forflytning og avgivelse av smittestoff kan gjennomføres på få sekunder, men smitteevnen er kortvarig, fra noen minutter til et par timer (ikke-persistent). Virus som overføres på denne måten kan spres av flere bladlusarter og kan eksperimentelt overføres med saft, men stabiliteten utenfor levende celler er oftest så lav at mekanisk saftsmitte er av liten betydning i felt.

Symptomer/skade

Symptomene på PVM er svært variabel både fordi PVM opptrer i ulike stammer og fordi potetsortene reagerer ulikt på ulike virusstammer. De fleste sort/stamme kombinasjoner gir ingen eller svake symptomer, mens andre kombinasjoner gir sterke reaksjoner som kan forveksles med sterke sekundære PVY-symptomer, men med tendens til svakere mosaikk og sterkere rynking av blad og redusert høydetilvekst.

Bekjempelse

Det er ingen metode for direkte bekjempelse av virussjukdommer i felt og all bekjempelse blir derfor forebyggende. For bladlusoverførte virus bør en starte med friske, statskontrollerte settepoteter og unngå eller hindre innsmitting og videre spredning i veksttida. For bladlus-overførte virus vil avstand mellom feltene være viktig. Et ti meters belte med andre plantearter vil redusere innsmittingen, men en bør om mulig ha større avstand (100-500 m) til andre potetåkre med mer virus. For virus som gir synlige symptomer på riset, vil fjerning av infiserte planter redusere videre spredning. Bladlusbekjempelse er generelt lite effektivt overfor de virus som er aktuelle hos oss.

Ved dyrking av egne settepoteter: Gå i åkeren og fjern ris og knoller fra planter som virker sjuke før opptaking av settepotetene. Bruk ikke for små settepoteter. Den manglende størrelsen kan skyldes sjukdom. Unngå å ta settepotetene fra ytterkanten av potetåkeren fordi forekomsten av bladlus og andre virusspredere oftest er størst i kantene.

Litteratur

Munthe, T. 2003. Virussjukdommer i potet. Grønn kunnskap e 7(131). 6pp.

                       Publisert 16. juni 2011

Relatert

Om tjenesten

Plantevernleksikonet er en nettbasert tjeneste som omfatter informasjon om biologi og bekjempelse av skadegjørere, samt informasjon om en del nyttedyr. Plantevernleksikonet er gratis og uten forpliktelser for brukeren. Tjenesten er utviklet av NIBIO Divisjon bioteknologi og plantehelsePlantevernguiden er en integrert del av tjenesten. Drift, oppdatering og videreutvikling av Plantevernleksikonet finansieres av handlingsplanmidler fra Landbruksdirektoratet og kunnskapsutviklingsmidler fra Landbruks- og matdepartementet. Bilder i Plantevernleksikonet kan kopieres og brukes dersom de er fra NIBIO-/Bioforsk-/Planteforsk-ansatte, og det refereres til rett kildehenvisning, f.eks.: "Foto: ... fra Plantevernleksikonet, E. Fløistad, NIBIO".

NIBIO har ikke økonomisk ansvar for tap som måtte oppstå ved bruk av tjenesten.

Plantevernleksikonet © 2024 NIBIO