Mørk ringråte på potet

Utbredelse

Mørk ringråte er ikke påvist i Norge. Sykdommen finnes over hele verden. Bakterien kan deles inn i tre raser. Rase 1 og 2 er vanlig i tropene. Rase 3 er utbredt i tempererte strøk, og kom ved slutten av 1980-tallet til enkelte land i Europa. Den har senere spredt seg til flere land i regionen til tross for intensiv bekjempelse.

Vertplanter

Rase 1 og 2 som er vanlig i tropene gjør stor skade på bl.a. peanøtt, banan, tobakk, potet og kassava.

Rase 3 som er utbredt i tempererte strøk angriper tomat, potet og noen andre planteslag, først og fremst viltvoksende arter i søtvierfamilien. Blant disse er slyngsøtvier, Solanum dulcamara, som vokser langs bekker og elver mange steder i Norge.

Overlevelse og spredning

Den viktigste spredning av mørk ringråte skjer ved at knoller med smitte blir brukt som settepoteter. Knoller med råte går lett i stykker ved opptak, sortering, lagring og setting. Råtne knoller inneholder store mengder bakterier, som vil kunne smitte friske knoller som de kommer i kontakt med. Rester av råtne knoller som blir liggende igjen på overflater av maskiner og utstyr som brukes i potetdyrkingen, vil være smittefarlig i lang tid selv om det blir tørt og temperaturen lav.

Mørk ringråte kan overleve en tid i fritt vann og i jord, vanligvis på eller inne i røttene på vertplanter. Spredning av bakterien kan lett skje hvis det til vanning av potet blir tatt vann fra en vannkilde hvor bakterien forekommer.

Symptomer/skade

Mørk ringråte kan forveksles med angrep av lys ringråte, forårsaket av bakterien Clavibacter sepedonicus. Den gir en råte i knollene som vanligvis er lysere farget. Begge sykdommene kan også forveksles med bakteriesykdommene stengelråte og bløtråte.

Angrep av mørk ringråte fører til at plantens ledningsvev blir ødelagt og tilstoppet slik at riset visner, og det blir en brunfarget, ringformet råte i knollene. Skjærer man over en angrepet stengel eller en knoll, vil det på et tidlig stadium av sykdommen tyte frem et hvitaktig bakterieslim. Senere blir dette mer gulaktig. Det er karakteristisk at det blir en mørkfarget, brun råte rundt ledningsvevet. Riset vil visne raskt ned, og av knollene er det bare igjen en bløt, illeluktende masse. Bakterieslim kan også tyte frem direkte fra groene eller navleenden på knollen.

Bakterien kan være tilstede i ris og knoller uten at det utvikles råte eller at riset visner. Sikker påvisning av smitte er komplisert og kan bare gjøres i et spesiallaboratorium.

Slyngsøtvier, Solanum dulcamara, angripes lett av mørk ringråte, men viser lite symptomer. Angrepne planter som vokser langs en elvebredd kan imidlertid skille ut store mengder bakterier fra røtter som strekker seg ut i elven. Brukes vann fra en slik elv til vanning av en potetåker, kan det føre til sykdomsutbrudd.

Bekjempelse

Mattilsynet har hatt overvåkingsprogram i en rekke vassdrag i Norge for vannbåren smitte av mørk ringråte, og det har vært gjort analyser av norske settepotetpartier for smitte. I 2016 har det også blitt gjennomført et kartleggingsprogram på importpotet. I disse undersøkelsene er aldri mørk ringråte blitt påvist.

Forebyggende tiltak

- Bruk bare sertifiserte settepoteter.

- Rengjør og desinfiser regelmessig alt utstyr som brukes i potetdyrkingen.

- Bruk ikke redskaper og maskiner som har vært benyttet i villahager.

Meldeplikt

Matloven og "Forskrift om planter og tiltak mot planteskadegjørere" (FOR 2000-12-01-1333) pålegger eier eller bruker av eiendom straks å melde fra til Mattilsynet om kjennskap til, eller mistanke om, angrep av mørk ringråte på potet (Ralstonia solanacearum).

I EU er bakterien klassifisert som A2 karanteneskadegjører (Annez II B) siden 2019, mens den i 2017 ble ført opp på EPPOs (European and Mediterranean Plant Protection Organisation) A 2-liste over skadegjørere som anbefales regulert som karanteneskadegjørere.

Tiltak ved funn

Ved utbrudd av mørk ringråte kan Mattilsynet pålegge tiltak for å bekjempe og hindre videre spredning. Slike tiltak kan være:

- Destruksjon av planter og knoller som er smittet.

- Restriksjoner i den videre drift på bruksenheten.

- Rengjøring og desinfeksjon av redskap, maskiner, kasser og lagre som har vært i kontakt med et smittet potetparti.

                    Publisert 11. mai 2011