Nekrotiske årsnåler

Vertplanter

På engelsk går dette sjukdomskomplekset under navnet «current season needle necrosis» (CSNN). Problemet er spesielt stort i viktige juletrekulturer som nordmannsedelgran (Abies nordmanniana) i Europa og nobeledelgran (A. procera) på vestkysten av Nord-Amerika, men også fjelledelgran (A. lasiocarpa), kjempeedelgran (A. grandis) og andre edelgranarter kan få skade.

Biologi

Sporehusene har ingen åpning (ostiole), men ukjønna sporer (konidier) blir frigjort når sporehusene slites ned av vær og vind. For at klorosen skal utvikle seg videre til nekrose, har observasjoner både i USA og Europa vist at det skjer når været skifter brått fra overskya og fuktig til solrikt og tørt i perioden før skuddene er fullt utvikla. Forsøk har vist at soppen påvirker vokslaget på nålene og at sollys fremmer skaden. Dagens forklaring på disse nåleskadene er derfor at soppen helt eller delvis bryter ned vokslaget på nålene, og at disse partiene dermed tørker ut i sterkt solskinn.

Symptomer/skade

De første symptomene viser seg som gulna (klorotiske) partier på årsnålene under skuddstrekningen, ofte kort tid etter knoppskyting. Etter hvert dør de gulna partiene og blir brune (nekrotiske). På døde nåler vokser det etter hvert frem tett med mørke, små sporehus av soppen Sydowia polyspora som er lett synlige med en håndlupe. I alvorlige tilfeller fører skaden til sterkt nålefall.

Tiltak

Det eneste tiltaket som vi så langt har fått effekt av i forsøk, er å dekke med skyggenetting i vekstsesongen. Dette er et tiltak som ikke lar seg gjennomføre i juletrefelt, men i planteskoler kan det være aktuelt.