Acleris variana

Forveksling

Acleris variana kan forveksles med Acleris gloverana.

Utseende

Eggene er gule, ovale, ca. 0,9 x 0,5 mm, konvekse på oversiden, flat underside, og med en rutete overflate. Eggene blir flate etter klekking og kan forbli på nålene til sent på høsten eller året etter.

Larvenes hodekapsel kan variere mellom mørkebrun og svart. Brystbeina er mørkebrune, mens kroppen er gulgrønn til lysegrønn. De blir opptil 11-15 mm i lengde.

Hannpuppen er 7-8,2 mm, mens hunnpuppen er 8-9 mm lang, 1,8-2 mm bred. Puppene er mørkebrune. Voksne hanner er 7,5-8,4 mm lange (mens A. gloverana er 8,4-9,8 mm) med stor variasjon i fargemønsteret på vingene. Vanligvis er grunnfargen grå, og med hvite bånd eller flekker. Ofte er forvingene mørkere og mer tydelig markert hos A. variana enn A. gloverana. Voksne hunner er 7,5-9,1 mm lange (mens A. gloverana er 8,0-9,8 mm) med tilsvarende fargemønster som hannene. En hårtust på bakkroppen til hunnen, skiller A. variana fra A. gloverana. Den brukes til å dekke eggene.

Utbredelse

Acleris variana er oppført som karanteneart i Norge og i EPPO. Den er notert på EPPOs A1-liste, dvs. at den finnes utenfor EPPO. Den er etablert i enkelte områder i østlige deler av Canada og USA, men ikke i Europa, og det er ingen eller få meldinger om påvisninger/funn i handel i Europa.
Voksne kan fly lange avstander, men sannsynligvis ikke mellom kontinenter. Internasjonal spredning kan forekomme som blindpassasjerer på vertsplanter. For eksempel kan egg på nålene passere grensene ubemerket. Det er relativt usannsynlig at arten vil innføres med plantemateriale, ettersom de har en tendens til å angripe eldre trær. Vanligvis er det yngre trær som importeres til Norge.

Vertplanter

I Canada, og i Alaska i USA, angriper A. variana hovedsakelig Abies balsamea og i mindre grad Picea glauca. Den kan også angripe andre Picea-arter, særlig i Ontario, Canada. Dette er også viktige trær i skog og grøntanlegg i Europa.

Biologi

I det østlige Canada opptrer og svermer voksne møll av A. variana i august til september, hvor hunnene legger egg på undersiden av nåler på skudd i toppen av treet. I forsøk er det registrert gjennomsnittlig 53-83 egg per hunn. Det er sannsynlig at god næringstilgang er avgjørende for eggproduksjonen. Overlevelsesraten for eggstadiet er relativt stabil og ca. 89 % eggdødelighet er i stor grad forårsaket av infertilitet og manglende klekking. Egget er det overvintrende stadiet. Eggklekking sammenfaller med knoppbrudd påfølgende mai-juni.

De voksende larvene borer seg inn og spiser ved nålebasis. Nålene til et enkelt skudd er tilstrekkelig til å utvikle en larve gjennom de tre første larvestadiene. Hanner og omtrent 50% av hunnene har fire larvestadier, mens de andre 50 % av hunnene har fem larvestadier. Når skuddene utvikles og forlenges, kan fjerde (og femte) larvestadium spinne sammen nålene og skuddene i et beskyttende nett hvor de fortsetter å spise. Eldre larver kan livnære seg på gamle nåler av Abies balsamea. Larvenes overlevelse er betinget av parasittisme og klimaforhold. Puppestadiet, som varer i 20 dager, forekommer på skuddene fra midten av juli (slutten av juli på Newfoundland) til slutten av august. Noen larver kan falle ned fra skuddene, selv om matforsyningen er tilstrekkelig, og deretter forpuppe seg i strøsjiktet. De første voksne dukker opp i begynnelsen av august. I forsøk levde hannene i omtrent 14 dager og hunnene i 28 dager. Store populasjoner og kraftige angrep er rapportert i perioder med lite nedbør, og omvendt. Når akkumulerte døgngrader over 5,5 °C overskred 1169 i Green River-området i Canada, var det en generell økning i populasjoner av denne arten, og en nedgang når temperaturen var mindre gunstig.

Symptomer/skade

Angrep av A. variana forårsaker spinn, gnagskader, misfarging, ekskrementer og nålefall. De delvis oppspiste nålene som er igjen på skuddene vil dø, noe som gir skogen et rødbrunt utseende mot slutten av juli. Denne misfarging er spesielt synlig i toppen av trekronene. Etter noen år kan toppskuddene dø, og sideskudd kan danne nye toppskudd. Trærne blir dermed ofte deformerte i veksten.

Tiltak

A. variana er en karanteneskadegjører som står oppført i vedlegg 1 til forskrift om planter og tiltak mot planteskadegjørere. Vedlegg 1 er en liste over planteskadegjørere som det er forbudt å introdusere og spre i Norge. Det er meldeplikt for alle karanteneskadegjørere.

Funn eller mistanke om funn av A. variana må straks meldes til Mattilsynet. Mattilsynet iverksetter hastetiltak som hindrer etablering og videre spredning av A. variana. Spesielt bør importerte vertplanter undersøkes grundig for egg, larver, pupper og voksne individer av A. variana. Vanligvis må kulturen destrueres ved funn av karanteneskadegjørere.

Det er lav risiko og lite sannsynlig at A. variana vil etablere seg i Norge, ettersom den er sjeldent påvist og ikke etablert i Europa. Men det er vurdert middels risiko dersom skadegjøreren etableres, ettersom det er usikkert hvilke konsekvenser et angrep av A. variana vil kunne ha for bartrær i norsk skogbruk. Dersom arten etablerer seg, kan eventuell bekjempelse vise seg å være vanskelig og lite effektivt.

Litteratur

EPPO 2019. Acleris variana (ACLRVA). https://gd.eppo.int/taxon/ACLRVA

Mattilsynet 2010. Tilsyn med planter, planteprodukter og vegetabilsk mat. En tilstandsbeskrivelse. Rapport – versjon 5. juli 2010.

Plantwise 2019. Hemlock budworm - Acleris variana. CAB International, Wallingford, UK. https://www.plantwise.org/KnowledgeBank/datasheet/39737

Gilligan, T. M. & M. E. Epstein. 2014. TortAI, Tortricids of Agricultural Importance to the United States (Lepidoptera: Tortricidae). Identification Technology Program (ITP), USDA/APHIS/PPQ/CPHST. http://idtools.org/id/leps/tortai/Acleris_variana.htm

                            Publisert 23. september 2020