

Utskrift 08.12.2025 03:03
Noen tomatplanter kan reagere med sterk veksthemming og bladdeformasjon, mens andre enkeltplanter eller sorter kan vise svake symptomer som kan være vanskelig å gjenkjenne som plantesjukdom. (Foto: Dag-Ragnar Blystad / NIBIO)
Flekker i modne tomatfrukter fra en plante infisert med potetspindelknollviroid. (Foto: Dag-Ragnar Blystad / NIBIO)
Symptomene knyttet til PSTVd-infeksjon kan forveksles med symptomer forårsaket av forskjellige virus i tomat og potet. Det kan også ligne på symptomer knyttet til ugunstige dyrkingsforhold når det gjelder temperatur, jord og gjødsling.
PSTVd har blitt funnet over hele verden, men er ikke vanlig å finne i potet og tomat i Nord-Europa. I Norge har vi tre dokumenterte funn: en petuniaprøve i kartleggingsarbeidet i 2011, funn i en frøprøve av tomat i 2023, og funn i tomat i et hageveksthus 2025. Et nær beslektet viroid gjorde skade i et stort tomatgartneri i Norge i 2013.
Vertplantene som får mest skade av PSTVd er potet og tomat. Men flere andre arter i søtvierfamilien kan smittes uten å vise tydelige symptomer. Det gjelder paprika (Capsicum-arter) og prydplanter som engletrompet (Brugmansia sp), potetbusk (Lycianthes rantonnetii), sjasminsøtvier (Solanum jasminoides) og petunia.
De viktigste spredningsveiene for PSTVd og andre viroider er:
Frøsmitte - er sannsynligvis mest viktig i tomat: PSTVd og andre pospiviroider introduseres sannsynligvis til en tomatkultur gjennom frøsmitte. Det betyr at frøprodusentene har hatt én eller flere planter som har vært smittet uten at det har blitt oppdaget. Dette har så ført til at en viss prosent av frøavlingen fra disse plantene har smitte og gir opphav til infiserte småplanter. En eneste slik infisert småplante kan være smittekilde til alle de andre via håndtering og stell av tomatplantene.
Vegetativ formering: Dersom en potetplante blir smittet av PSTVd blir alle knollene smittebærende. Dersom de i neste omgang brukes som settepoteter vil det bli flere smittede planter i åkeren og videre smitte til naboplanter kan skje gjennom kontaktsmitte. I et tilfelle i Nederland ble infisert Capsicum oppformert med vevskultur før en oppdaget at morplantene var smittet med PSTVd.
Kontaktsmitte: Prydplanter i søtvierfamilien kan være infisert uten å vise symptomer. Dersom de stiklingsformeres, vil smitten bli videreført til nye generasjoner. Kontaktsmitte fra slike planter kan være viktig for å bringe smitte inn i en tomatkultur.
Det er først og fremst tomat og potet som viser symptomer og skades av PSTVd og andre viroider. Det fins mange stammer av PSTVd som gir forskjellige symptomer og symptomstyrke i potet og tomat.
Skadebildet i tomat består gule blader, unormal forgreining i toppen, brunfarging og nekroser i bladene, smale og forvridde blader, vekststans, lite fruktsetting og dårlig fargeutvikling og gule flekker på de fruktene som er. Men det er forskjell mellom sorter, noen sorter viser nesten ikke symptomer og kan derfor lett fungere som smittekilde.
I potet blir det først og fremst små knoller. Det kan også utvikles små knoller som er langstrakte og vridde, det vi si «spindelaktige». Bladverket på smittede planter kan være gulaktig med nekroser med mindre blader og oppoverbøyde bladkanter. Avlingsnedgangen kan være betydelig.
Paprika og chili blir infisert av PSTVd dersom det er smitte til stede, men viser generelt lite symptomer.
Smittede prydplanter er oftest infisert uten å vise symptomer.
Tiltak mot spredning av PSTVd i Norge består hovedsakelig av strenge karanteneregler for potet, kontroll med import, samt hygiene- og overvåkningstiltak i produksjon.
Det er viktig at produsenter og gartnere er årvåkne og har kunnskap om symptomer og risiko, og være spesielt oppmerksomme ved innførsel av nye arter eller ved bruk av stiklinger fra utlandet.
Forebyggende tiltak
Direkte tiltak
Meldeplikt.
Blystad, D.-R., Brurberg, M.B., Fløistad, E.; & Spetz, C. 2012. Viroid-sjukdommer i tomat. Bioforsk TEMA nr 8, 2012. 8 ss. http://hdl.handle.net/11250/2451208
CABI: https://www.cabidigitallibrary.org/doi/10.1079/cabicompendium.43659
EPPO: https://gd.eppo.int/taxon/PSTVD0
Forskrift om planter og tiltak mot planteskadegjørere: https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2000-12-01-1333/KAPITTEL_11#KAPITTEL_11
NIBIO Nyhet 2024. Karanteneskadegjerar oppdaga i tomatfrø. https://www.nibio.no/nyheter/karanteneskadegjerar-oppdaga-i-tomatfro?locationfilter=true
Matsushita Y, Tsuda S (2016) Seed transmission of Potato spindle tuber viroid, Tomato chlorotic dwarf viroid, Tomato apical stunt viroid, and Columnea latent viroid in horticultural plants. European Journal of Plant Pathology 145(4), 1007-1011.
Spetz, C., Ruden, Ø., & Blystad, D.-R. 2012. Kartlegging for pospiviroid i 2011. Bioforsk Rapport 7 (39) 12 ss. http://hdl.handle.net/11250/2451458
Verhoeven, J.T., Voogd, J.G.B., Strik, N., & Roenhorst, J.W. 2016. First report of Potato spindle tuber viroid in vegetatively propagated plants of Capsicum annuum in The Netherlands. New Disease Reports 34:12

Noen tomatplanter kan reagere med sterk veksthemming og bladdeformasjon, mens andre enkeltplanter eller sorter kan vise svake symptomer som kan være vanskelig å gjenkjenne som plantesjukdom. (Foto: Dag-Ragnar Blystad / NIBIO)

Flekker i modne tomatfrukter fra en plante infisert med potetspindelknollviroid. (Foto: Dag-Ragnar Blystad / NIBIO)
Plantevernleksikonet er en nettbasert tjeneste som omfatter informasjon om biologi og bekjempelse av skadegjørere, samt informasjon om en del nyttedyr. Plantevernleksikonet er gratis og uten forpliktelser for brukeren. Tjenesten er utviklet av NIBIO Divisjon bioteknologi og plantehelse. Plantevernguiden er en integrert del av tjenesten. Drift, oppdatering og videreutvikling av Plantevernleksikonet finansieres av handlingsplanmidler fra Landbruksdirektoratet og kunnskapsutviklingsmidler fra Landbruks- og matdepartementet. Bilder i Plantevernleksikonet kan kopieres og brukes dersom de er fra NIBIO-/Bioforsk-/Planteforsk-ansatte, og det refereres til rett kildehenvisning, f.eks.: "Foto: ... fra Plantevernleksikonet, E. Fløistad, NIBIO".
NIBIO har ikke økonomisk ansvar for tap som måtte oppstå ved bruk av tjenesten.
Plantevernleksikonet © 2025 NIBIO