NIBIO-logo

Logo Plantevernleksikonet

Utskrift 08.12.2025 03:03


Søking tar dessverre lang tid med Internet Explorer. Hvis du er utålmodig, vurder å skifte nettleser til for eksempel Microsoft Edge, Firefox eller Chrome.
organismeTreInitiator Virus        Pospiviroid        Potetspindelknollviroid

Potetspindelknollviroid

Pospiviroid fusituberis

SKADEGJØRER
SKREVET AV:
Dag-Ragnar Blystad og Zhibo Hamborg
OPPDATERT:
1. desember 2025
Potetspindelknollviroid (eng.: Potato spindle tuber viroid, PSTV) er en regulert karanteneskadegjører, listet på vedlegg 1 i Forskrift om planter og tiltak mot planteskadegjørere. Viroider er et slags «mini-virus» som bare består av små, sirkulære nukleinsyrebiter (arvestoff). Viroider er de minste plantepatogen vi kjenner til. Viroidenes arvestoff er RNA (ribonukleinsyre), det samme som hos de fleste plantevirus. Viroider skiller seg fra virus ved at de har svært små RNA-biter og ved at de mangler en beskyttende proteinkappe rundt arvestoffet. Viroider har egentlig ikke nok arvestoff til å kode for et eneste gen, men bitene med nukleinsyre er store nok til å forstyrre cellenes maskineri og dermed forårsake sjukdom i planter. De små bitene av nukleinsyre fra viroider kan folde seg sammen slik at de får stor stabilitet. Dette gjør at viroider er smittsomme gjennom plantesaft og kontakt mellom planter.
  • Noen tomatplanter kan reagere med sterk veksthemming og bladdeformasjon, mens andre enkeltplanter eller sorter kan vise svake symptomer som kan være vanskelig å gjenkjenne som plantesjukdom. (Foto: Dag-Ragnar Blystad / NIBIO)
  • Flekker i modne tomatfrukter fra en plante infisert med potetspindelknollviroid. (Foto: Dag-Ragnar Blystad / NIBIO)

Forveksling

Symptomene knyttet til PSTVd-infeksjon kan forveksles med symptomer forårsaket av forskjellige virus i tomat og potet. Det kan også ligne på symptomer knyttet til ugunstige dyrkingsforhold når det gjelder temperatur, jord og gjødsling.

Utbredelse

PSTVd har blitt funnet over hele verden, men er ikke vanlig å finne i potet og tomat i Nord-Europa. I Norge har vi tre dokumenterte funn: en petuniaprøve i kartleggingsarbeidet i 2011, funn i en frøprøve av tomat i 2023, og funn i tomat i et hageveksthus 2025. Et nær beslektet viroid gjorde skade i et stort tomatgartneri i Norge i 2013.

Vertplanter

Vertplantene som får mest skade av PSTVd er potet og tomat. Men flere andre arter i søtvierfamilien kan smittes uten å vise tydelige symptomer. Det gjelder paprika (Capsicum-arter) og prydplanter som engletrompet (Brugmansia sp), potetbusk (Lycianthes rantonnetii), sjasminsøtvier (Solanum jasminoides) og petunia.

Overlevelse og spredning

De viktigste spredningsveiene for PSTVd og andre viroider er:

  1. Frøsmitte
  2. Vegetativ formering
  3. Kontaktsmitte 

Frøsmitte - er sannsynligvis mest viktig i tomat: PSTVd og andre pospiviroider introduseres sannsynligvis til en tomatkultur gjennom frøsmitte. Det betyr at frøprodusentene har hatt én eller flere planter som har vært smittet uten at det har blitt oppdaget. Dette har så ført til at en viss prosent av frøavlingen fra disse plantene har smitte og gir opphav til infiserte småplanter. En eneste slik infisert småplante kan være smittekilde til alle de andre via håndtering og stell av tomatplantene. 

Vegetativ formering: Dersom en potetplante blir smittet av PSTVd blir alle knollene smittebærende. Dersom de i neste omgang brukes som settepoteter vil det bli flere smittede planter i åkeren og videre smitte til naboplanter kan skje gjennom kontaktsmitte. I et tilfelle i Nederland ble infisert Capsicum oppformert med vevskultur før en oppdaget at morplantene var smittet med PSTVd.

Kontaktsmitte: Prydplanter i søtvierfamilien kan være infisert uten å vise symptomer. Dersom de stiklingsformeres, vil smitten bli videreført til nye generasjoner. Kontaktsmitte fra slike planter kan være viktig for å bringe smitte inn i en tomatkultur. 

Symptomer/skade

Det er først og fremst tomat og potet som viser symptomer og skades av PSTVd og andre viroider. Det fins mange stammer av PSTVd som gir forskjellige symptomer og symptomstyrke i potet og tomat.

Skadebildet i tomat består gule blader, unormal forgreining i toppen, brunfarging og nekroser i bladene, smale og forvridde blader, vekststans, lite fruktsetting og dårlig fargeutvikling og gule flekker på de fruktene som er. Men det er forskjell mellom sorter, noen sorter viser nesten ikke symptomer og kan derfor lett fungere som smittekilde.

I potet blir det først og fremst små knoller. Det kan også utvikles små knoller som er langstrakte og vridde, det vi si «spindelaktige». Bladverket på smittede planter kan være gulaktig med nekroser med mindre blader og oppoverbøyde bladkanter. Avlingsnedgangen kan være betydelig.

Paprika og chili blir infisert av PSTVd dersom det er smitte til stede, men viser generelt lite symptomer.

Smittede prydplanter er oftest infisert uten å vise symptomer.

Bekjempelse

Tiltak mot spredning av PSTVd i Norge består hovedsakelig av strenge karanteneregler for potet, kontroll med import, samt hygiene- og overvåkningstiltak i produksjon.

Det er viktig at produsenter og gartnere er årvåkne og har kunnskap om symptomer og risiko, og være spesielt oppmerksomme ved innførsel av nye arter eller ved bruk av stiklinger fra utlandet.

Forebyggende tiltak

  • Forbud mot import av settepoteter. Det er forbudt å importere settepoteter til Norge, noe som bidrar til å holde PSTVd ute av norsk potetproduksjon.
  • Småplanter fra testede morplanter. Dersom en skal unngå at prydplanter (f.eks. Lycianthes, Solanum) som viser lite symptomer, skal bringe smitte til tomat og potet, må utgangsmaterialet testes for PSTVd. Importører av for eksempel engletrompet og andre mottakelige prydplanter, må sikre seg at morplantene har blitt testet for PSTVd.
  • Testing av partier av tomatfrø vil kunne luke ut mulig smitte på et tidlig stadium. Det er ikke testing av frøpartier i Norge i dag. Frøimportører må dokumentere at frømaterialet er fritt for PSTVd. Det en svakhet i dagens system at denne kontrollen sannsynligvis blir gjort visuelt på plantene på produksjonsstedet og ikke med testing av de faktiske frøpartiene vi importerer.
  • Det er viktig med en aktiv overvåkning av plantesendinger og mistenkte funn.

Direkte tiltak

  • Det finnes ingen kjemiske eller biologiske midler som kan stoppe PSTVd i planter som allerede er smittet. Hvis viruset blir oppdaget, må plantene og alt tilhørende materiale destrueres for å hindre at smitten sprer seg.  
  • Hygienetiltak i produksjon. Unngå overføring mellom planter ved bruk av rene redskaper og arbeidstøy, og kontrollere at produksjonsmiljøet ikke gir rom for overføring ved direkte kontakt, vann eller jord.

Meldeplikt. 

  • Mistanke om PSTVd skal det rapporteres til Mattilsynet.

Litteratur

Blystad, D.-R., Brurberg, M.B., Fløistad, E.; & Spetz, C. 2012. Viroid-sjukdommer i tomat. Bioforsk TEMA nr 8, 2012. 8 ss. http://hdl.handle.net/11250/2451208 

CABI: https://www.cabidigitallibrary.org/doi/10.1079/cabicompendium.43659

EPPO: https://gd.eppo.int/taxon/PSTVD0 

Forskrift om planter og tiltak mot planteskadegjørere: https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2000-12-01-1333/KAPITTEL_11#KAPITTEL_11    

NIBIO Nyhet 2024. Karanteneskadegjerar oppdaga i tomatfrø. https://www.nibio.no/nyheter/karanteneskadegjerar-oppdaga-i-tomatfro?locationfilter=true 

Matsushita Y, Tsuda S (2016) Seed transmission of Potato spindle tuber viroid, Tomato chlorotic dwarf viroid, Tomato apical stunt viroid, and Columnea latent viroid in horticultural plants. European Journal of Plant Pathology 145(4), 1007-1011.

Spetz, C., Ruden, Ø., & Blystad, D.-R. 2012. Kartlegging for pospiviroid i 2011. Bioforsk Rapport 7 (39) 12 ss. http://hdl.handle.net/11250/2451458 

Verhoeven, J.T., Voogd, J.G.B., Strik, N., & Roenhorst, J.W. 2016. First report of Potato spindle tuber viroid in vegetatively propagated plants of Capsicum annuum in The Netherlands. New Disease Reports 34:12

 

Bilder


Noen tomatplanter kan reagere med sterk veksthemming og bladdeformasjon, mens andre enkeltplanter eller sorter kan vise svake symptomer som kan være vanskelig å gjenkjenne som plantesjukdom. (Foto: Dag-Ragnar Blystad / NIBIO)


Flekker i modne tomatfrukter fra en plante infisert med potetspindelknollviroid. (Foto: Dag-Ragnar Blystad / NIBIO)


Om tjenesten

Plantevernleksikonet er en nettbasert tjeneste som omfatter informasjon om biologi og bekjempelse av skadegjørere, samt informasjon om en del nyttedyr. Plantevernleksikonet er gratis og uten forpliktelser for brukeren. Tjenesten er utviklet av NIBIO Divisjon bioteknologi og plantehelsePlantevernguiden er en integrert del av tjenesten. Drift, oppdatering og videreutvikling av Plantevernleksikonet finansieres av handlingsplanmidler fra Landbruksdirektoratet og kunnskapsutviklingsmidler fra Landbruks- og matdepartementet. Bilder i Plantevernleksikonet kan kopieres og brukes dersom de er fra NIBIO-/Bioforsk-/Planteforsk-ansatte, og det refereres til rett kildehenvisning, f.eks.: "Foto: ... fra Plantevernleksikonet, E. Fløistad, NIBIO".

NIBIO har ikke økonomisk ansvar for tap som måtte oppstå ved bruk av tjenesten.

Plantevernleksikonet © 2025 NIBIO