Høststankelbein

Utseende

Voksne høststankelbein ligner myrstankelbein (Tipula paludosa) - se bilder av denne arten. De skilles sikkert ved at voksne høststankelbein har 13 antenneledd, mens myrstankelbein har 14 antenneledd. Den brune stripen øverst på forvingene er typisk for begge artene. Det finnes flere bra foto av Tipula subcunctans på nettstedet Catalogue of the Craneflies of the World.

Larvene er gråbrune, hodeløse larver som lever i jorda. De er vanskelig å artsbestemme morfologisk i larvestadiet.

Utbredelse

Sommeren 2024 ble høststankelbein identifisert som en viktig skadegjører på flere golfbaner i Sørøst-Norge. Tilsvarende funn ble gjort i år 2000, noe som indikerer at arten lenge har vært til stede, men tidligere oversett. Ifølge Artsdatabanken er arten påvist både i Sør- og Nord-Norge.

Vertplanter

Larvene gnager på røtter og rothals på gras, og skader oppstår spesielt på kortklipte grasarealer som golfbaner.

Livssyklus

Høststankelbein har normalt én generasjon per år i Norge. Sommeren 2024 ble sverming og egglegging registrert rundt 20. september i Sør-Norge. Dette er omtrent én måned senere enn hos myrstankelbein, noe som påvirker både skadeutvikling og valg av tiltak.

Høststankelbein overvintrer som egg i jorda. Klekking skjer trolig på våren året etter, spesielt hvis eggleggingen har foregått seint på høsten. De nyklekte larvene begynner å gnage på røtter og rothals, og skadeomfanget øker gradvis utover sommeren etter hvert som larvene vokser. Larvene forpupper seg på sensommeren. Hos høststankelbein ser puppestadiet ut til å vare noe lengre enn hos myrstankelbein, sannsynligvis fordi utviklingen påvirkes av lavere jordtemperaturer om høsten.

Skadevirkninger

Det kan oppstå flekkvise skader og døde partier i grasarealer i juli og august, med redusert skadeomfang i slutten av august, fordi larvene forpupper seg. Sommeren 2024 ble det f.eks. meldt om redusert puttekvalitet i golfbaner tidlig i sesongen. Ved store skader på graset kan det bli nødvendig med reparering, noe som betyr at greener midlertidig må stenges for spill.

Innsamling/registrering

Larver kan registreres ved f.eks. å banke et plastrør 5 cm ned i bakken og fylle det med saltløsning (1 kg salt i 5 L vann). Etter 10-15 minutter vil stankelbeinlarvene i jorda begynne å komme opp og bli liggende i væsken. Vær oppmerksom på at nyklekte larver kan være vanskelig å se. Saltvannsutdriving har vist få larver om høsten, noe som støtter hypotesen om at egg lagt sent i september først klekker våren etter (se livssyklus).

Bekjempelse

Det er ingen godkjente kjemiske midler mot stankelbein i grasarealer per i dag, og det foreligger ikke informasjon fra effektivitetsforsøk mot høststankelbein. Søknad om dispensasjon for bruk av ikke ordinært godkjente preparater må sendes tidlig til Mattilsynet, dersom midlet skal brukes i kommende sesong. Preparat med nyttebakterien Bacillus thuringiensis ssp. israelensis (Gnatrol SC) fikk midlertidig tillatelse i 2024 og 2025. Nyttenematoden Steinernema carpocapsae (Nemasys C) kan også brukes som et supplerende middel. Det har sideeffekt mot stankelbeinlarver ifølge ordinær etikett.

Dersom høststankelbein er påvist som aktuell skadegjører i grasarealer, som f.eks. golfbaner, så er følgende tiltak anbefalt:

Vårsprøyting vil sannsynligvis være mer effektiv enn høstsprøyting, fordi larvene da er små og mer mottakelige.
Aktuelt sprøytetidspunkt vil være siste halvdel av mai, avhengig av jordtemperatur.
Behandling med ulike preparater med nytteorganismer kan bidra til å redusere larvepopulasjonen, spesielt hvis behandlingene gjentas.

Bruk av preparater med nytteorganismer krever ofte jordtemperatur 12–15 °C og god jordfuktighet for å få god effekt, noe som kan være utfordrende ved høstbehandling, men også ved tidlig vårbehandling. For å finne riktig sprøytetidspunkt tilrås det å følge med på når de første larvene opptrer (se "Innsamling/registrering").

Andre metoder som kan bidra til kontroll av stankelbeinlarver er å sørge for god drenering og holde jorda så tørr som mulig. Det er også viktig å tilrettelegge for larvenes naturlige fiender i område rundt greenene. Heng f.eks. opp fuglekasser for stær og andre fugler, som vil spise voksne stankelbein og evt. larver i jordoverflaten. Blomstrende kantvegetasjon og overvintringsplasser (f.eks. insekthotell) vil også være bra for å få flere rov- og snylteinsekter i området. Ingen av disse metodene kan bekjempe store angrep av stankelbein på kort tid, men de kan være viktige tiltak sammen med bruk av biologiske plantevernmidler.