Svartskurv i potet

Vertplanter

Svartskurvsoppen har et bredt vertplanteregister og kan gjøre skade på mange ulike planteslag i tillegg til potet, som blant annet grønnsaker og prydplanter. Soppen har imidlertid ulike smittegrupper (anastomosegrupper). Det vil si at for eksempel svartskurvsopp som angriper potet vanligvis ikke angriper korsblomstra vekster og omvendt. I svenske undersøkelser er det påvist at den vanligste anastomosegruppen i potet (AG3) også er den vanligste i gulrot.

Livssyklus

Se illustrasjon i bildekarusellen.

Overlevelse og spredning

Soppen som er årsak til svartskurv, R. solani, er svært utbredt og finnes i all kulturjord. Den har sterilt mycel, det vil si at dette stadiet av soppen ikke danner sporer. Det kjønna stadiet av soppen heter Thanatephorus cucumeris.

Som nevnt er det ulike smittegrupper av soppen, og smitten kan i tillegg til å overleve som hvileknoller (sklerotier) i jord også finnes i jord som frittlevende hyfer eller mycel på dødt organisk materiale. Ved korte potetomløp kan det finnes mye smitte i planterester. Utenlandske forsøk har vist at svartskurvsoppen kan overleve etter 6 års vekstskifte.

Settepotetsmitten har stor betydning for utvikling av sjukdommen. Smitten følger settepotetene som hvileknoller utenpå skallet. Hvileknollene spirer samtidig med spiringen av poteten. Potetene er mest utsatt for angrep ved setting i kald jord med sein spiring.

Symptomer/skade

Angrepne groer på potetknollene blir brune i spissen og kommer ofte ikke opp over jorda. Skader på underjordiske stengler og røtter gir redusert vannopptak, og småbladene krøller seg sammen ved midtnerven. Noen ganger dannes det luftknoller i bladhjørnene på stenglene. Stolonene (utløpere) kan også angripes. På knollene danner soppen svarte, skorpelignende hvileknoller og overflatenekroser. Knollene kan også bli misforma. Soppen danner en gråhvit "krage" på potetstenglene like over bakken. I dette belegget, som er soppens kjønna stadium, produserer soppen basidiesporer. Det er ikke noe som tyder på at disse betyr noe for smittespredningen i potet.

Bekjempelse

Viktige tiltak mot svartskurv er et vekstskifte på minimum 3 år og settepoteter med minst mulig smitte. Poteter med mange hvileknoller (sklerotier) av svartskurv bør ikke brukes som settepoteter. Beising av settepotetene med soppmiddel kan ha effekt. Lysgroing og grunn setting i varm jord gir rask oppspiring, slik at groene er utsatt for svartskurvangrep i en kortest mulig periode. Hvileknoller dannes lettere på knoller når disse er fysiologisk godt modne, og poteter som ligger lenge i jorda får mer sklerotier og dermed mer skade. Det er derfor en fordel å høste potetene relativt raskt etter at de er modne.

Litteratur

Brierly, J.L., Hilton, A.J., Wale, S.J., Woodhall, J.W. & Lees, A.K. 2016. The Relative Importance of Seed- and Soil-Borne Inoculum of Rhizoctonia solani AG-3 in Causing Black Scurf on Potato. Potato Research 59: 181-193.

Hermansen, A., Dees, M.W., Sletten. A., Holgado, R., Molteberg, E.L., Johansen, T.J., Brurberg, M.B, Nærstad, R. & Le, V.H. 2011. Skurv i potet - noen foreløpige resultater fra "skurvprosjektet".  Bioforsk Fokus 6(1): 258-262.

Marcou, S., Wikström, M.,Ragnarsson, S., Persson, L. & Höfte, M. 2021. Occurrence and Anastomosis Grouping of Rhizoctonia spp. Inducing Black Scurf and Greyish-White Felt-Like Mycelium on Carrot in Sweden. Journal of Fungi 2021, 7, 396.

Nærstad, R., Dees, M.W., Le, V.H., Holgado, R. & Hermansen, A. 2012. Occurrence of skin blemish diseases (scab and scurf) in Norwegian potato production. Potato Research 55: 225-239.

                                           Publisert: 30. april 2026