Stor frostmåler

Utseende

Hunnen til stor frostmåler kan ikke fly, vingene mangler helt. Hannens forvinger kan variere mye fra mørkt rustbrunt til lysere gult. De har alltid et typisk brunt bølgete tverrbånd og flere mindre rustbrune flekker. Langs framkanten av forvingen, mellom de to tverrbåndene, er det en brun flekk. Vingespennet er 30-40 mm.

Larven har rødbrunt hode, og kan variere i fargene på kroppen mellom brungrått eller brungult. Den har en bred, rødbrun midtlinje omgitt av svarte kanter. Larvene har vorteføtter bare bakerst på bakkroppen og har dermed en "målende" bevegelse der bakkroppen skytes opp i en bue når de kryper framover.

Utbredelse

Stor frostmåler er utbredt i lavlandet over det meste av det sør-Norge. Den er vanligst ved kysten og er funnet opp til Nordland og Troms. Den er kjent skadegjører på en rekke løvtrær lenger sør i Europa.

Vertplanter

Stor frostmåler kan leve på alle slags løvtrær, inkludert frukttrær og bærbusker, men også skogstrær som f.eks. eik. Den går helst på eple, mens pære og plomme er mindre utsatt for angrep.

Livssyklus

Hannene til stor frostmåler flyr sent på høsten og særlig om natten. Om dagen sitter de på en trestamme eller et annet sted. Ofte blir de tiltrukket av lys og kan finnes i store mengder ved utelamper.

Den vingeløse hunnen kryper opp langs stammen og frem til de ytterste greinene. For å tiltrekke seg hannen, produserer hun et feromon, et luktstoff, som hannen sporer opp. Parringen og eggleggingen finner sted på greiner i tretoppene. Hun legger opptil 300-400 egg på de ytterste kvistene. Eggene overvintrer.

Eggene klekker om våren, ved knoppsprett. Larvene spiser på bladene, men uten å spinne bladene sammen. På seinsommeren er larvene utvokste, og de søker ned på bakken. Ofte slipper de seg ned via en spinntråd. Nede på bakken spinner de en kokong av spinntråd. I den tette kokongen har de sitt puppestadium. Den voksne sommerfuglen klekkes vanligvis etter de første frostnettene om høsten.

Skadevirkninger

Larvene lever på ulike løvtrær, enkelte år i så stort antall at de kan gjøre synbare skader. Skadene er størst på bladverket, men de kan også gnage i blomster og på umodne frukter som f.eks. eplekart, spesielt i herjingsår.

Stor frostmåler har hatt flere masseutbrudd og snauspist store skogsområder med eik, særlig på Sørlandet. Snauspising påvirker trærnes vekst, men skadene fører sjelden til at trærne dør.

Bekjempelse

Bekjempelse er uaktuelt i skogen, ettersom det er sjelden at trærne dør.

I frukt- og bærhager kan forskjellige tiltak benyttes mot frittlevende larver på bladene. Godkjente midler som virker på hudskiftet, har magevirkning eller kontaktvirkning kan benyttes. Tiltak bør settes inn mot små larver, da de er mest utsatt, har kortere tid mellom hvert hudskifte og gjør liten skade. Den økonomiske skadeterskelen er høy, dvs. 30 larver per bankeprøve ved tett klynge. I herjingsår kan et stort antall larver bli fraktet med vinden fra høyereliggende skogsområder og infisere frukthagene like før og under blomstring. Limringer rundt stammene om høsten kan forhindre at vingeløse hunner kommer opp i trærne og legger egg.

Litteratur

Hofsvang, T., Heggen, H.E. & Ørpen, H. 2003. Plantevern i frukt og bær. Integrert bekjempelse. Kjernefrukt og jordbær. Landbruksforlaget, Oslo. 128pp.

Haugse, L. 1986. Fruktdyrking. Landbruksforlaget. 167pp.

Artsdatabanken, 2024. Stor frostmåler - Erannis defoliaria. https://artsdatabanken.no/Taxon/Erannis_defoliaria/47118

NIBIO, 2024. Skogskader - Skadebeskrivelser - Stor frostmåler. https://skogskader.nibio.no/skogskader2/skader/240
                   
                                     Publisert 27. januar 2009