Svart nepejordloppe

Utseende

Svart nepejordloppe (P. atra (Fabricius)) er ensfarget svart og blank, med et svakt grønnblått skjær. De innerste leddene på antennene er rødgule. Lengde er 1,9-2,5 mm. Eggene er ovale og blåhvite. Larvene er hvite, med et svart skinnende hode. Lengden varierer mellom 5-7 mm.

Det som karakteriserer de voksne jordloppene er at det bakerste beinparet er omdannet til hoppebein, slik at de har evnen til å foreta lange og raske hopp. Det er låret på bakbeina som er kraftig fortykket, og dette er det beste kjennetegnet for å skille  jordloppene fra andre biller.

Utbredelse

Svart nepejordloppe er utbredt rundt Oslofjorden og i de sørlige deler av Østlandet.

Vertplanter

Korsblomstrede vekster. Nepe er mest utsatt for angrep av nepejordloppene, dernest følger reddik og kålrot. Kål og særlig blomkål er utsatt for sterke angrep rett etter utplanting, spesielt i småhager e.l. 

Kan gjøre stor skade på nyspirte oljevekstplanter (skjer kun enkelte år). 

Livssyklus

Nepejordloppene har en generasjon i året. Billene overvintrer som voksne under vissent plantemateriale, i kratt, i sprekker i jorda e.l. Når temperaturen stiger om våren, kommer de fram fra overvintringsstedene, men de holder seg i ro i krattvegetasjonen og lever på ville vert­planter. Noen få enkeltindivider kan finnes på kulturplantene allerede i begynnelsen av mai, men hovedangrepet kommer gjerne senere.

Når temperaturen om våren kommer over 20 °C midt på dagen, og den første varmeperioden med solrike, tørre dager inntreffer, blir det en stor aktivitet blant nepejordloppene som så sprer seg raskt inn i kulturfeltene. Hos oss skjer dette vanligvis i slutten av mai eller i begynnelsen av juni. Men kjølig vær og regn nedsetter jordloppenes aktivitet betraktelig og kan utsette tidspunktet for hovedangrepet. De voksne nepejordloppene tiltrekkes til vertplantene av duftstoffer fra korsblomstrede planter.

I den første tørre og varme perioden foretar de voksne nepejordloppene et kraftig næringsgnag på de åpne kulturfeltene. De er mest aktive midt på dagen. Etter en periode med næringsopptak, blir billene mindre aktive. De parrer seg og legger egg på jorda, vanligvis nær plantene. Eggene legges enkeltvis eller i grupper. Eggene klekker etter 5-14 dager avhengig av temperatur og nedbør. Larvene lever i jorda og ernærer seg av røtter uten å gjøre noen særlig registrerbar skade. Forpuppingen skjer i jorda. De voksne billene fra den overvintrende generasjonen dør ut i løpet av juli og august.

Den totale utviklingen fra egglegging til klekking av de nye voksne billene tar ca 6-8 uker. Puppestadiet klekker etter 2-3 uker. Den nye generasjonen av voksne biller kommer til syne fra slutten av juli og utover i august/september. Det største antallet klekker i begynnelsen av denne perioden. Det er mye nepejordlopper i åkrene om høsten, men næringsgnaget de foretar før de oppsøker overvintringsplassene, er uten økonomisk betydning.

Skadevirkninger

De voksne nepejordloppene gnager små runde hull i de unge vertplantene i den første varmeperioden om våren. Hullene er av forskjellig dybde og som regel på oversiden av bladene. Etter hvert som bladene vokser, sprekker de opp og blir fulle av små hull. Spesielt frøbladene synes å være utsatt, men også varige blad og stengelen kan angripes. Næringsgnaget kan begynne mens spirene ennå ikke har kommet opp av jorda, så det kan se ut som dårlig spiring. I tiden omkring oppspiring er plantene mest utsatt, og angrep kan føre til at de blir mer eller mindre oppspist og visner lett i varmen. Har plantene fått noen varige blad før angrepet setter inn, har plantene større sjanse til å motstå et angrep av nepejordlopper.

Larvene lever jorda der de spiser på røtter, men gjør ubetydelig skade.

Tiltak

Forebyggende tiltak kan være å fjerne planterester etc fra åkeren for å redusere forekomst av gunstige overvintringsplasser.

Vær oppmerksom på at angrep og skade kan forekomme før spiren kommer opp av jorda.

For eventulle kjemiske tiltak, sjekk Plantevernguiden.

Bekjempelse

Forebyggende tiltak er god jordkultur og tidlig såing slik at plantene kan utvikle varige blad før angrepet setter inn. Moderne rotvekstdyrking med ekstrem tynn såing gjør at angrep av jordlopper er et stort problem enkelte år til tross for kjemisk bekjempelse. Det er flere biller pr. plante enn tidligere som gnager en stund før de får i seg nok gift. For kjemisk bekjempelse sjekk Plantevernguiden.

Fiberduk (og insektnett med små nok masker) beskytter hvis den legges over før innflyvingen av voksne biller starter om våren. Merk at du da må være helt sikker på at det ikke finnes overvintrende jordlopper på arealet du dekker.

Angrepet kan holdes noe tilbake med vanning i tørt vær. Vanning både fremmer plantevekst og forstyrrer jordloppene som trives best ved tørre forhold.

Sverige: I våroljevekster i Sverige benyttes det en bekjempingsterskel som anbefaler tiltak når det er gnagskade på mer enn 10% av frøbladenes overflate i snitt.
I andre landbruksvekster anbefales bekjempning når gnagskadene utgjør mer 30 % av frøbladenes overflate.

Bekjempingstidspunkt er fra oppspiring til de første varige bladene. Etter 2-4 bladstadiet er bekjemping sjelden nødvendig.

Canada: Bekjempingsterskelen i canola (en type raps) er 25 % avblading i perioden fra spiring til 4-bladstadiet. Ved vurdering tas det hensyn til gnagskade på stilk og om første varige blad har kommet fram eller ikke. Dersom frøbladene har mer enn 25 % gnag, mens første varige blad er veldig lite angrepet, kan det være at det er unødvendig med tiltak. Det tas også hensyn til åkerens bestand (tett/tynn åker).

Litteratur

Hofsvang, T. 1984. Skadedyr på grønnsaker og rotvekster. Kompendium. Landbruksbokhandelen. 161pp.

Meadow, R., Brandsæter, L.O., Birkenes, S.M. & Hermansen, A. (red.) 2008. Plantevern og plantehelse i økologisk landbruk. Bind 2: Grønnsaker og potet. Bioforsk Fokus 3 (10). 156 s. Bioforsk Fokus 3(10)

https://fou.jordbruksverket.se/vxinfotr/answer_skade.php (besøkt: 11.2.2022)

Canola Encyclopedia, Flea beetles (Canola Council of Canada)