NIBIO-logo

Logo Plantevernleksikonet

Utskrift 25.04.2024 11:32


Søking tar dessverre lang tid med Internet Explorer. Hvis du er utålmodig, vurder å skifte nettleser til for eksempel Microsoft Edge, Firefox eller Chrome.
organismeTreInitiator Dyreriket        Insekter        Biller        Polyphaga        Scarabaeoidea        Skarabider        Sankthansoldenborre

Sankthansoldenborre

Amphimallon solstitialis

SKADEGJØRER
SKREVET AV:
Trond Hofsvang & Anette Sundbye
OPPDATERT:
9. september 2020
De voksne sankthansoldenborrene svermer omkring midtsommer, derav navnet. Svermingen foregår i skumringen like etter solnedgang. Sankhansoldenborre lever som larve i jorda i to år. Larvene kan gjøre noe skade i plen. Det er dessverre ingen kjemiske eller biologiske tiltak mot sankthansoldenborrer. Det er derfor viktig med forebyggende og fysiske tiltak.
  • Sankthansoldenborre (Foto: B. Hammeraas, Bioforsk)
  • Sankthansoldenborre (Foto: B. Hammeraas, Bioforsk)
  • Sankthansoldenborre (Foto: B. Hammeraas, Bioforsk)

Utseende

Sanktansoldenborre ligner på kastanjeoldenborre, men den er litt mindre og mangler haletapp bakerst på bakkroppen. Den voksne billen er 14-18 mm lang, lys brun, med lyse hår. Køllen ytterst på antennene består av kun 3 ledd.

Larven blir ca. 30 mm lang. De er krumbøyde og gulhvite med 3 par kraftige brystbein og tydelig brunt kitinisert hode. Den oppsvulmete delen på bakkroppen er ofte blåsvart pga. delvis gjennomsiktig hud som viser tarminnholdet.

Utbredelse

Sankthansoldenborre foretrekker områder med sandholdig jord og har i økende grad vært registrert i grasplener. Arten er særlig utbredt på Sørlandet og på Østlandet nordover til Sør-Trøndelag.

Vertplanter

Voksen sankthansoldenborre gnager på bladene, mens larvene gnager på røttene av ulike løvtrær og -busker i skog, hager, grøntanlegg og planteskoler. Larvene gnager også på grasrøtter i eng, beite og plen. I tillegg kan de angripe knoller og røtter til f.eks. bete, gulrot, kålvekster, og andre grønnsaker.

Livssyklus

Sankthansoldenborre har 2 års utviklingstid. De voksne sankthansoldenborrene svermer og legger egg omkring midtsommer i juni, derav navnet. Svermingen foregår i ca. en uke i nærheten av løvtrær. I svermeperioden blir de voksne billene aktive i skumringen like etter solnedgang og er på vingene en god stund til det blir mørkt. Sankthansoldenborrene har en noe virrende flukt og deiser bort i husvegger, osv. under flukten. De legger egg i grasmark som klekker etter 6-7 uker i juli-august. Larvene lever 2 år i jorda og forpupper seg i mai, hvor de voksne kryper fram i juni. 

Skadevirkninger

Larvene av sankthansoldenborrer gnager på røttene eller gnager planten av i rothalsen. Rotvekster og potet kan gnages slik at de får store groper med takkete kanter. I grasplener o.l. angripes røttene, og i enkelte tilfeller kan store stykker av plenen rulles helt av.

Under svermingen kan de voksne oldenborrene gnage huller eller snauspise bladene på lauvtrær.

Bekjempelse

Det finnes ingen gode tiltak mot sankthansoldenborre, og det er ingen godkjente kjemiske eller biologiske plantevernmidler mot denne arten. Preparater med nyttenematoder virker kun mot hageoldenborre.  

Det beste er å fjerne det ødelagte graset inkludert grasrøttene, og grave eller frese opp jorda. Deretter bør jorda ligge brakk i minst ett år. Plukk larver og la fugler forsyne seg. Så eller anlegg nytt gras neste sensommer/høst, når evt. voksne sankthansoldenborrer har flydd vekk. Det er viktig at fuglene har gjort en god jobb og at jorda er grundig bearbeidet slik at det ikke finnes larver/pupper på det tidspunktet det skal anlegges ny plen.

Litteratur

Haukeland, S. 2007. Oldenborrer i plenen. Norsk Hagetidend 123 (7): 61.

Haukeland, S. 2009. Oldenborrer svermer i skumringen. https://forskning.no/okologi-bioforsk-biologi/svermer-i-skumringen/909334

                     Publisert 23. januar 2009

 

Bilder


Sankthansoldenborre (Foto: B. Hammeraas, Bioforsk)


Sankthansoldenborre (Foto: B. Hammeraas, Bioforsk)


Sankthansoldenborre (Foto: B. Hammeraas, Bioforsk)


Om tjenesten

Plantevernleksikonet er en nettbasert tjeneste som omfatter informasjon om biologi og bekjempelse av skadegjørere, samt informasjon om en del nyttedyr. Plantevernleksikonet er gratis og uten forpliktelser for brukeren. Tjenesten er utviklet av NIBIO Divisjon bioteknologi og plantehelsePlantevernguiden er en integrert del av tjenesten. Drift, oppdatering og videreutvikling av Plantevernleksikonet finansieres av handlingsplanmidler fra Landbruksdirektoratet og kunnskapsutviklingsmidler fra Landbruks- og matdepartementet. Bilder i Plantevernleksikonet kan kopieres og brukes dersom de er fra NIBIO-/Bioforsk-/Planteforsk-ansatte, og det refereres til rett kildehenvisning, f.eks.: "Foto: ... fra Plantevernleksikonet, E. Fløistad, NIBIO".

NIBIO har ikke økonomisk ansvar for tap som måtte oppstå ved bruk av tjenesten.

Plantevernleksikonet © 2024 NIBIO