Svartknetege

Utseende

De voksne tegene er 5 - 6 mm lange, har slank kroppsform og er grønnglinsende på farge med fine brune hår på halvdekkvingene. Membranen er lyst røykbrun med grønne vener. De har store, mørke fasettøyne. Antennene er lange og gulbrune, av og til mørke. Det viktigste kjennetegnet er de markerte svarte kneleddene, både hos nymfer og voksne. Eggene er 1,02 x 0,35 mm, kremhvite og svakt krumbøyde. Nymfene er grønngule, har røde øyne og svarte kneledd og en oransje abdominalkjertel.

Se foto på den danske nettsiden:

http://www.miridae.dk/

Utbredelse

Svartknetege er utbredt i hele Sør-Norge.

Vertplanter

Svartknetege er først og fremst en predator, men den er knyttet til en rekke lauvtrearter som or, bjørk, alm, hagtorn, hassel, eik, selje og alle fruktartene våre.

Livssyklus

Svartknetege overvintrer som egg under barken på ett- og toårige skudd. Eggene klekker fra slutten av mai. Nymfene tar til seg næring i 5 - 6 uker før de er ferdig utviklet som voksne. Eggene blir lagt fra juli - oktober. Arten er ofte tallrik i eplehager.

Bekjempelse

Svartknetege er utelukkende et nyttedyr. I vekstperioden kan hver nymfe suge ut opp til 3000 spinnmidd, og en voksen hunn kan suge ut like mange i løpet av levetiden sin. De er derfor viktige predatorer på for eksempel frukttremidd. Svartknetege kan også suge plantesaft, men det er aldri registrert skade på avling som en følge av dette.

Litteratur

Hesjedal, K. 2004. Underorden Heteroptera Teger. pp. 60-97 in Edland, T. Sugande skade- og nyttedyr i frukthagar. Grønn kunnskap Vol. 8 Nr. 4.

                               Oppdatert 14. januar 2009