Utskrift 22.12.2024 16:04
Nebbteger er utelukkende rovdyr og dermed viktige nytteinsekter. I frukthagene er de oftest tallrike og lever av mange forskjellige insektarter, som små larver av sommerfugler, sugere, bladlus, andre tegearter og frukttremidd. De suger også ut egg av midd og forskjellige insektarter. De har en karakteristisk tilspisset hodeform med en sugesnabel som vender rett framover, som gjør navnet de har fått svært dekkende. De har mørkebrun, svart eller rød kroppsfarge. Mellom fasettøynene har de på oversiden av hodet to punktøyne, ocelli, som er et sikkert kjennetegn som skiller nebbtegefamilien fra bladtegene (Miridae). Som voksne er nebbtegene 2,2 - 4 mm lange.
På Vestlandet er tre nebbtegearter vanlige i frukthager, mens det på Østlandet finnes minst fire-fem arter. Av slekten Anthocoris fins det tre arter i frukthager, der alle er så like av utseende og levevis at det ikke har noe for seg å skille mellom disse i praksis. De tre Anthocoris artene er: A. nemorum (L.), A. nemoralis (Fabricius) og A. confusus Reuter. Anthocoris nemoralis er kjent som spesialist på sugere og blir brukt som biologisk kontroll i enkelte land i Europa. Bare A. nemorum, vanlig nebbtege blir omtalt her som eksempel på disse tre artene. I slekten Orius er kun Orius majusculus omtalt i Plantevernleksikonet.
Hesjedal, K. 2004. Underorden Heteroptera Teger. pp. 60-97 in Edland, T. Sugande skade- og nyttedyr i frukthagar. Grønn kunnskap Vol. 8 Nr. 4.
Publisert 14. januar 2009
Nebbtege (Foto: E. Fløistad, NIBIO)
Plantevernleksikonet er en nettbasert tjeneste som omfatter informasjon om biologi og bekjempelse av skadegjørere, samt informasjon om en del nyttedyr. Plantevernleksikonet er gratis og uten forpliktelser for brukeren. Tjenesten er utviklet av NIBIO Divisjon bioteknologi og plantehelse. Plantevernguiden er en integrert del av tjenesten. Drift, oppdatering og videreutvikling av Plantevernleksikonet finansieres av handlingsplanmidler fra Landbruksdirektoratet og kunnskapsutviklingsmidler fra Landbruks- og matdepartementet. Bilder i Plantevernleksikonet kan kopieres og brukes dersom de er fra NIBIO-/Bioforsk-/Planteforsk-ansatte, og det refereres til rett kildehenvisning, f.eks.: "Foto: ... fra Plantevernleksikonet, E. Fløistad, NIBIO".
NIBIO har ikke økonomisk ansvar for tap som måtte oppstå ved bruk av tjenesten.
Plantevernleksikonet © 2024 NIBIO