NIBIO-logo

Logo Plantevernleksikonet

Utskrift 25.04.2024 09:52


Om ugrasnøkkelen

Noen ganger er det slik at vi vet hvilke ugras vi har i åkeren, men trenger hjelp til å bestemme riktig tiltak. Andre ganger hender det at vi trenger hjelp til å finne ut hvilke ugras det skal behandles mot på åkeren, slik at tiltaket treffer best mulig. Ugrasnøkkelen kan hjelpe deg med å finne ut hvilket ugras det er i åkeren allerede på et tidlig stadium.

Viktig å identifisere ugras

Bestemmelsesnøkler brukes for å identifisere ulike arter av planter, insekter, moser etc. Det er viktig å identifisere arter, spesielt ved behov for bekjempingstiltak. Det er et viktig prinsipp i integrert plantevern (IPV) at man skal tilpasse bekjempingstiltakene etter hvilke skadegjørere som er til stede. Dette er avgjørende for å minimere bruken av plantevernmidler. Mange bønder kjenner til hvilken ugrasflora de har, men det kan være en utfordring å kjenne ugrasartene på tidlig stadium når de er små, som ofte er det stadiet en må bekjempe ugras på i åkeren. Dersom bøndene ikke vet hvilke ugrasarter de har på jordene sine, så kan de heller ikke avgjøre om artene må bekjempes, hvor og når de skal bekjempes eller hvilke tiltak som skal iverksettes. Dette kan ofte lede til unødige, mislykkete og altfor intensive tiltak, som for eksempel for høye doser av plantevernmidler, som kan føre til høye kostnader og skader på miljøet uten at en oppnår effektiv bekjempelse av de aktuelle artene. Rådene som gis i VIPS-Ugras 2.0 er på ugrasartsnivå, så tjenesten kan derfor ikke brukes uten at en vet hvilke ugrasarter som er påvist.

Hensikten med Ugrasnøkkelen

Ved ugrasbekjemping strekker ofte vanlige plantenøkler i f.eks. Lids flora ikke til. Vanlige plantenøkler identifiserer vanligvis kun fullvoksne planter med blomster, mens i landbruket er det viktig å påvise ugraset ved et tidlig utviklingsstadium. Vanlige plantenøkler inkluderer også mange ville vekster som normalt ikke opptrer som ugras i en åker.

Hovedhensikten med Ugrasnøkkelen er å hjelpe dyrkerne å identifisere ugras på tidlig stadium i korn og i andre "åpen åker"-kulturer. Ugrasnøkkelen er tilpasset norske forhold og designet for å identifisere ugras i åkeren ved å vise bilder av de typiske egenskapene som karakteriserer det enkelte ugraset. Verktøyet kan hjelpe dyrkere med rask og tidlig identifisering av ugras gjennom bilder av ugraset i ulike utviklingstrinn. Ugrasets utvikling og konkurranseevne varierer med vekstforholdene. Fra Ugrasnøkkelen kan en enkelt komme (via lenke) til VIPS-Ugras 2.0 som er et godt hjelpemiddel i vurdering av blandinger og doser under ulike vekstforhold.

Forskjell mellom enfrøblada og tofrøblada ugras

Ugras blir gjerne delt inn i grupper. I forbindelse med bekjempelsestiltak (særlig kjemiske tiltak) deles ugraset generelt i enfrøblada (gras) og tofrøblada planter. Når du vet om ugraset ditt er en enfrøblada eller en tofrøblada plante, og har identifisert disse til art, kan du velge en kontrollmetode.

Enfrøblada ugras er gras som kjennetegnes blant annet ved at det utvikles bare ett frøblad når frøet spirer. Frøbladet er dekket med beskyttende koleoptile (sees som et beskyttende lag) og kan ikke ses uten spesialutstyr (Fig. 1). De varige bladene på enfrøblada ugras er vanligvis tynne og lange. Alle grasarter har godt beskyttet vekstpunkt og mange av dem har fibrøst rotsystem (floghavre), mens noen danner lange jordstengler (kveke). Blomstene sitter i aks eller topp. Enfrøblada ugras kalles også grasugras. Typiske eksempler på grasugras i korn er kveke, tunrapp og floghavre.

Figur 1 Eksempel på enfrøblada ugras (floghavre) med koleoptile og ett varig blad.

Tofrøblada ugras er planter som blant annet er karakterisert ved at det utvikles to frøblad når frøet spirer (Fig. 2). Frøblad på tofrøblada ugras har mange former, men generelt er de bredere enn hos grasugras og har heller runde eller avlange former. Frøbladene hos tofrøblada ugras skiller seg i form fra bladene som dannes seinere, og dør etter en viss tid. Blomsterstanden hos tofrøblada ugras varierer i form, men blir aldri aks.

Figur 2 Eksempel på frøblad i tofrøblada ugras (pengeurt til venstre, hestehov til høyre)

Hvordan identifisere ugras?

For å identifisere åkerugras tidlig i sesongen må du se ned i åkeren. Seinere i sesongen kan enfrøblada eller tofrøblada planter lettere gjenkjennes. Da kan et modent eller blomstrende eksemplar identifiseres ved å se på form og farge på blomster, frø, varige blader og røtter. Identifikasjon av ugras ved frøplantestadiet kan være mer utfordrende. For å bekjempe ugras er det ofte viktig med tiltak på tidlig stadium fordi sein behandling kan gi dårlig effekt. Det er viktig å studere detaljer og karakteristiske egenskaper for å få riktig identifikasjon av arten. Det er en fordel om du har tilgang til flere eksemplar av ugraset, da dette gir sikrere identifisering. Se nøye etter hvordan de ulike eksemplarene ser ut og finn fram til ett som ser ut til å være normalt utviklet. Forstørrelsesglass (lupe) og linjal er et godt utstyr for å se nærmere på detaljene og måle størrelsen på dem.

Tidlig identifisering av enfrøblada ugras er best å utføre når ugraset har 2-3 varige blader (Fig.3a). Bekjempelsestiltak utføres vanligvis når 2-4 første varige blad er til stede. Etter at de varige bladene er utviklet kan en se etter de karakteriske identifiserbare egenskapene (Fig. 3b). I enfrøblada ugras ser man vanligvis etter om det fins bladører, behåring, slirehinne, form og farge på blad og slirer.

Figur 3a og 3b her

Figur 3a. Frøplante av enfrøblada ugras (hønsehirse) med to fullt utvikla blad og det tredje synlig.
Figur 3b. Ulike plantedeler i enfrøblada ugras.

Hos tofrøblada ugras er frøbladstadiet vanligvis mer synlig (Fig.4) og de karakteriske egenskapene er ofte mer identifiserbare. Bekjempelsestiltak utføres vanligvis så tidlig som mulig enten på frøbladstadiet eller når de 2-4 første varige bladene er til stede. I tofrøblada ugras ser man vanligvis etter frøbladenes og de første varige bladenes form, om det finnes behåring, stilk og innskjæringer.

Figur 4. Frøplante av tofrøblada ugras (vassarve) med navn på de forskjellige delene.

Slik bruker du verktøyet

Ugrasnøkkelen inneholder detaljer om ca. 40 ugrasarter som er gruppert etter antall frøblad (enfrøblada og tofrøblada) ved spiringsfasen. Ugrasnøkkelen er organisert slik at de fleste arter har bilder fra tidlig stadium (frøbladstadiet) til blomstringsstadet. Klikker du på et bilde, blir fotoet forstørret og viser en kort kjennetegnbeskrivelse nederst. Klikker du på artsnavnet sendes du til artens artikkel i Plantevernleksikonet, som inneholder detaljert informasjon om ugraset. På grunn av et stort antall tofrøblada arter, ble det lagt til filtreringsfunksjon for raskere identifisering. Filtreringen er basert på de mest karakteristiske egenskapene på tidlige stadier. Fra Ugrasnøkkelen kan en enkelt komme via lenke til VIPS-Ugras 2.0, som er et godt hjelpemiddel til vurdering av blandinger og doser av et plantevernmiddel under ulike vekstforhold. VIPS-Ugras 2.0 er gratis og fungerer på PC, nettbrett og smarttelefon (iPhone og Android).

For å beskrive ugrasets deler bruker vi gjerne botanisk terminologi. Her er forklaringer av noen av begrepene som brukes i Ugrasnøkkelen:

BegrepBeskrivelse
Frøblad Ugrasets første blad som dannes ved spiringsfase. Disse bladene visner ofte ned etter at flere varige blader utvikles.
Første varige blad Ugrasets blad som dannes etter at frøblad er ferdig utviklet.
Stilk I Ugrasnøkkelen er det delen under blad.
Behåring Hår på bladplate eller stilk.
Aks/frøtopp Type blomsterstand. Topp har blomster i klase på sidegreiner. Aks har enkeltblomster sittende på en midtakse. Grasugras har eksempler på begge typer.

Kontaktpersoner

Referanser

  • Plantevernleksikonet
  • Lid, J. og D.T. Lid 2005. Norsk flora (red. Reidar Elven), s. 1115, 7. utgåve. Det Norske Samlaget. Oslo.
  • Ukrudtsbogen (dansk) Udgave: Forskningscenter Flakkebjerg, 2011, (5. udgave)

Om tjenesten

Plantevernleksikonet er en nettbasert tjeneste som omfatter informasjon om biologi og bekjempelse av skadegjørere, samt informasjon om en del nyttedyr. Plantevernleksikonet er gratis og uten forpliktelser for brukeren. Tjenesten er utviklet av NIBIO Divisjon bioteknologi og plantehelsePlantevernguiden er en integrert del av tjenesten. Drift, oppdatering og videreutvikling av Plantevernleksikonet finansieres av handlingsplanmidler fra Landbruksdirektoratet og kunnskapsutviklingsmidler fra Landbruks- og matdepartementet. Bilder i Plantevernleksikonet kan kopieres og brukes dersom de er fra NIBIO-/Bioforsk-/Planteforsk-ansatte, og det refereres til rett kildehenvisning, f.eks.: "Foto: ... fra Plantevernleksikonet, E. Fløistad, NIBIO".

NIBIO har ikke økonomisk ansvar for tap som måtte oppstå ved bruk av tjenesten.

Plantevernleksikonet © 2024 NIBIO