Bærbuskbladflekk

Vertplanter

Solbær, stikkelsbær, rips og prydplanter i slekten Ribes er mottakelige for bladfallsoppen. Alperips, blodrips og gullrips er utsatt for sjukdommen. Det er store forskjeller i mottakelighet mellom solbærsortene.

Overlevelse og spredning

Soppen overlever i gamle blad på bakken og produserer fruktlegemer i blada om våren. Etter at blada blir gjennomfuktet kaster fruktlegemene sekksporer som smitter nytt bladverk i buskene. Sporehus i bladflekkene utvikler vegetative sporer (konidier) som tyter ut på bladoverflata og spres med vassprut i regnver. Sporer (konidier) kan også spres fra gamle bærstilker som henger på buskene fra året før.

Symptomer/skade

Små, runde til kantete bladflekker med lyst sentrum og mørk kant er symptom på angrep av bladflekksoppen. Flekkene kan bli opptil 5 mm i diameter, men de gror vanligvis ikke sammen. Bladstilkene kan også bli angrepet av soppen. Bær og bærstilker kan også angripes. Bærene får brune, innsunkne flekker, mens bærstilkene får små, mørke flekker. I flekker på blad, bær og bærstilker produseres det vegetative sporer (konidier) i sporehus. De er synlige som små svarte prikker. Sterke angrep av soppen kan gi blad- og kartfall.

Bekjempelse

Fjerning av gammelt bladverk og gamle bærstilker og god beskjæring for å lage tørt mikroklima i bærbuskene reduserer angrepene av bærbuskbladflekk. Sprøyting mot bladfallsoppen har også effekt mot soppen.

Litteratur

Stensvand, A., Langnes, R. & Semb L. 1999. Soppsjukdommer på frukt og bær. Planteforsk. 42 s. 

               Oppdatert 10. februar 2009