Korsblomstmjøldogg

Vertplanter

Korsblomstmjøldogg kan angripe alle korsblomstra vekster. Sjukdommen er mest problematisk på kålrot i Norge.

Overlevelse og spredning

Soppen overlever som cleistothecier i planterester i jord, og som mycel i planter som overlever vinteren. Spredning i felt skjer med konidiesporer som spres med vinden over store avstander. Sjukdommen er mest problematisk ved moderate temperaturer, lav luftfuktighet og lite regn.

Symptomer/skade

Korsblomstmjøldogg danner et hvitt, melaktig belegg på alle overjordiske plantedeler. Etter hvert kan det dukke opp små, sorte prikker som er soppens sporehus (cleistohecier). Rosenkål får et mørkt belegg på stokken. Dette belegget kan bre seg til hodene. Angrep av korsblomstmjøldogg er oftest kun av mindre betydning. Mot slutten av sesongen kan korsblomstmjøldogg medføre at bladfestene hos kålrot svekkes, noe som resulterer i at kålrota blir vanskelig å få opp av jorda ved høsting.

Bekjempelse

Bruk av vekstskifte, resistente sorter (det er stor forskjell i mottakelighet mellom arter og mellom sorter) og god ugrasbekjempelse er tiltak som kan gjennomføres for å redusere smittepresset.

Kjemisk bekjempelse kan gjennomføres ved stort smittepress og gode forhold for sjukdomsutvikling.

                Oppdatert 29. november 2012.