Rotbrann, rothalsråte

Vertplanter

P. aphanidermatum er i Norge bare påvist i veksthusagurk, men andre arter i gresskarfamilien er også svært mottakelige. Tomat kan også bli angrepet av flere Pythium-arter, men skadeomfanget blir ikke så stort. P. irregulare har mange vertplanter.

Overlevelse og spredning

Soppene kan overleve som oosporer (hvilesporer) i jord eller andre vekstmedier og som mycel i planterester. Soppene danner zoosporer (svermesporer) som sprer seg raskt i vann. For P. aphanidermatum er optimal temperatur for infeksjon og dannelse av zoosporer over 25 °C. P. irregulare forårsaker størst skade ved 20 °C. Stressfaktorer for plantene som drukning, vannmangel og stor fruktbæring kan favorisere angrepet av soppen. Vannfluer og hærmygg kan også spre soppen.

Symptomer/skade

Pythium-artene forårsaker rotbrann og rothalsråte. På store planter viser symptomene seg først som en gul vasstrukken råte i rothalsen. P. aphanidermatum kan skilles fra andre sopper som forårsaker rothalsråte, ved at også hovedrota får en gulaktig farge. Før de typiske symptomene blir synlige kan plantene vise dårlig vekst og mistrivsel på grunn av dårlig rotutvikling. Frukter kan også infiseres dersom de kommer i direkte kontakt med soppen, men det er ikke vanlig i veksthus.  

Bekjempelse

Før ny kultur settes inn er vasking og desinfeksjon av alle elementer i dyrkingssystemet viktig. En må bare bruke friskt plantemateriale. God hygiene må gjennomføres i hele kulturen. God drenering for å unngå overflødig vann er viktig. I veksthus med resirkulerende vannsystem kan rensing av vann være aktuelt. Hvis det er fare for infeksjon, kan plantene behandles kjemisk under oppal. Hvis angrep av  P. aphanidermatum blir påvist bør temperaturen senkes så mye som kulturen tillater det. Soppen forårsaker ubetydelig skade under 20 °C. Dette hjelper ikke for P. irregulare som har lavere optimaltemperatur for spredning.

Litteratur

Hofsvang, T., Heggen H.E. & Ørpen, H.M. 2003. Plantevern i veksthus. Integrert bekjempelse. Tomat og agurk. Landbruksforlaget, Oslo. 70 pp.

                 Oppdatert 3. mai 2011