Rødråte

Utbredelse

Rødråte, forårsaket av den sopplignende organismen Phytophthora erythroseptica ble i 1969 første gang påvist i Norge, og skadegjøreren ble da isolert fra knoller med symptomer fra Østfold, Akershus, Oppland og Nordland. I 2009 ble sjukdommen isolert også fra Vestfold og Oppland. Vi regner med at sjukdommen finnes i alle potetdyrkingsområder i Norge.

Vertplanter

I tillegg til potet kan P. erythroseptica angripe tomat, spinat, vill ris, tulipan, og noen andre prydplanter. I smitteforsøk i potter har patogenet i utenlandske forsøk også gitt rotråte i korsblomstra vekster, bygg, hvete, rug, raigras, timotei, hestehov mfl.

Overlevelse og spredning

"Soppen" danner eggsporer (hvilesporer) i jord. Hvor lenge disse kan overleve i jorda er uklart, men 7 år er nevnt i litteraturen uten at det er godt dokumentert. Som nevnt over har også patogenet mange vertplanter utenom potet. Patogenet kan også ligge latent i knoller og dermed følge settepotetene.

Sjukdommen er mest problematisk når temperaturen er over 20 oC og jorda er vannmetta i lengre tid. Rødråtepatogenet vokser innenfor temperaturintervallet 5-33 oC, og optimum er 20-27 oC. Infeksjoner skjer via åpne lenticeller, øyer eller sår.

Rødråtepatogenet danner zoosporer (svermesporer) som kan svømme i jordvannet mot verten. Ved infeksjoner av underjordiske deler vokser mycelet via stoloner til datterknollene. Etter hvert som smitta plantedeler går i oppløsning blir eggsporene frigjort til jorda. Potetknoller som infiseres av svermesporer via groøyne vil ikke alltid råtne før høsting. Knoller med overflatiske infeksjoner kan ha synlig mycel og hvilesporer, men kan også se friske ut når de blir plassert på lager. Disse kan råtne etter noen uker på lager eller forbli "friske" til våren. Patogenet kan også smitte ved kontakt mellom knoller på lager eller i forbindelse med sortering, men dette skjer bare dersom temperaturen er over 8-10 oC.

Symptomer/skade

Både ris, røtter, stoloner og knoller kan angripes av rødråtepatogenet. I felt vil sjukdommen vise seg som brune, vassne flekker på underjordiske stengler. Dette kan medføre visning av nedre blad og luftknollutvikling. Symptomene på knoller viser seg oftest seint i sesongen og er synlige ved høsting, men kan også først komme til syne etter at knollene har kommet inn på lageret. Knoller som ser friske ut ved høsting kan råtne fullstendig innen få uker på lager. Overflata på infiserte knoller er vanligvis mørkfarga, og overgangen mellom friskt og sjukt vev er ofte markert med en ekstra mørk sone. Knollene blir ofte fuktige ved at væskedråper skilles ut fra øyer og lenticeller. Råten har en viskelæraktig konsistens og ved gjennomskjæring blir det råtne vevet i knollen rosa etter 15-30 minutter, og blir deretter rødt og svart.

Det har vært sporadiske problemer med rødråte i de 40 år sjukdommen har vært hos oss. Skadeomfanget er normalt ikke stort, og ofte har bare 1-5 % av knollene synlig angrep ved høsting. Dette er imidlertid nok til at hele partier kan bli avvist grunnet usikkerhet om kvaliteten til partiene.

Bekjempelse

Vekstskifte, hvor en har 4 eller flere år uten potet, vil sannsynligvis redusere jordsmitten, men andre vertplanter vil trolig medføre at smitten kan holde seg lenge på arealet når den første er introdusert. Betydningen av alternative verter er imidlertid noe uklar. Vi har ikke kjennskap til om det er forskjeller i mottakelighet blant potetsorter vi dyrker i Norge, men det er rapporter om sortsforskjeller andre steder i verden. Bruk av friske settepoteter er spesielt viktig for å unngå introduksjon av patogenet til nye arealer. Det er nylig utviklet en metode for PCR deteksjon av rødråtesmitte i knoller, men det blir ikke testet for dette patogenet i norsk settepotetavl. Setting i godt drenert jord og å unngå overdreven vanning er viktige forebyggende tiltak.

Fungicidet metalaxyl, som kan benyttes mot potettørråte tidlig, kan ha en tilleggseffekt mot rødråte. Det er imidlertid påvist resistensproblemer med dette fungicidet mot denne sjukdommen i utlandet og blant norske isolater.

Knollene bør være godt avmodna ved høsting, og gode høsteforhold vil kunne begrense skader og mengde jord som følger med knollene inn. Skånsom høsting og innlagring samt rask opptørking av knolloverflata vil redusere infeksjonsfaren.

En bør unngå å høste "problemflekker" som våte partier av åkeren. Alternativt kan disse høstes separat. En bør prøve å sortere bort infiserte knoller før innlagring, men unngå sortering av rødråteinfiserte knoller med sekundær bløtråte, siden dette sprer sjukdommen til friske knoller. En bør lufte godt for å tørke opp bløtråteknoller. Deretter bør en sortere bort sjuke knoller og ha lagringsforhold som begrenser fuktigheten for å hindre patogenvekst og sjukdomsspredning. Dersom det er fare for rødråteutvikling på lageret bør temperaturen senkes. Knoller fra felt med mye smitte bør lagres separat for rask sortering og markedsføring.

Litteratur

Bjor, T. 1970. Rødråte i potet. Jord og Avling 13(1): 9-11.

Erwin, D.C & Ribeiro, O.K. 1996. Phytophthora diseases worldwide,562 pp. The American Phytopathological Society, St. Paul, Minnesota, USA. 

Hermansen, A., Herrero, M.L., Gauslå, E. & Nærstad, R. 2010. Rødråte - et problem i 2009. Bioforsk Fokus 5(2): 146-147

Nanayakkara, U.N., Mathuresh S., Al-Mughrabi, K.I. & Peters, R.D. 2009. Detection of Phytophthora erythroseptica in above-ground potato tissue, progeny tubers, stolons and crop debris using PCR techniques. American Journal of Potato Research 86:239-245.

Stevenson, W.R., Loria, R., Franc, G.D. & Weingartner, D.P. (eds) 2001. Compendium of potato diseases (second edition), 106 pp. The American Phytopathological Society, St. Paul, Minnesota, USA.

                     Oppdatert 11. juli 2011