Epleveps

Utsjånad

Den vaksne eplevepsen er brunsvart. Dei gulkvite larvene blir 12 mm som fullvaksne.

Utbreiing

Eplevepsen er utbreidd i Agderfylka og i Ryfylke.

Symptom

Blom
Egglommene ser ein ved basis av begerblad der egga vert lagde.

Frukt
Larvene borar seg inn til frøa i karten, og dette fører til tidleg kartfall. Ei larve kan øydeleggje opp til fire frukter. Inngangshol og larveavføring er synleg på utsida av karten. På modne frukter som ikkje dett av kan ein sjå «ringar» av larvegnag på utsida av frukta.

Skadepotensiale
Moderate angrep er eit godt tynningsmiddel for eple. Store angrep kan føre til avlingstap. Skadeterskelen i Sveits ligg på 20-30 veps pr limfelle for utsette sortar ('Gravenstein' og 'Discovery') og 30-40 veps pr felle for mindre utsette sortar.

Vertplanter

Eple.

Livssyklus

Eplevepsen overvintrar som larver i kokong i jorda. Dei forpuppar seg tidleg på våren. Dei vaksne kjem fram i april-mai, og er mest aktive i varmt og solrikt ver. Etter paring legg hoene egga, eit i gongen, i blomen. Egga svell opp, og klekkjer etter ein til to veker. Larvene borar seg inn i fruktemnet der dei et på frøa. Ei larve kan øydeleggje fleire eple. Dei fleste larvene er ferdig utvikla i juni-juli, då slepp dei seg ned på jorda der dei spinn ein silkekokong som dei overvintrar i.

Snylteveps som angrip unge larver og nematoder som angrip larver i diapause er viktige naturlege fiendar til epleveps.

Bekjempelse

Det er utvikla feller som er basert på tiltrekkjande farge (kvit) for å registrere når og kor mykje epleveps som svermar. Desse fellene kan nyttast for å finne ut om ein har epleveps i hagen, og om populasjonen er så stor at ein bør gjere noko.

Skaden kan reduserast ved å fjerne angripne frukter før larvene har gått ut. Kvite limfeller kan brukast til utfangst, men det er då naudsynt med mange feller pr daa. Kjemiske tiltak bør setjast inn like etter egga er klekte.

Litteratur

Oppdatert 13. september 2013