Jordbærmjøldogg

Vertplanter

Jordbærmjøldogg angriper trolig bare arter av jordbær. I Norge forekommer den overalt hvor det dyrkes jordbær.

Overlevelse og spredning

Som de fleste andre mjøldoggsopper, trives jordbærmjøldogg best i tørt, varmt vær med kjølige netter og høy luftfuktighet. Den gjør størst skade i plasthus og veksthus, og på tørr, varm jord ved dyrking på friland. Konidiene spres med vind over store avstander og infiserer lettest plantene ved høy luftfuktighet, men de spirer og infiserer ikke i fritt vann.

Mjøldogg spres lett med infisert plantemateriale. Soppen overvintrer hovedsaklig som fruktlegemer (sporehus). Disse kan ses med en lupe som små, svarte prikker i angrepet vev utover ettersommeren og høsten. Sporehusene sitter fast på det grønne bladverket gjennom vinteren. Fra fruktlegemene spres askosporer tidlig om våren, rundt tiden når jordbærplantene begynner å vokse etter vinteren. Soppen kan infisere ved relativt lave temperaturer, men sjukdomsutviklingen skyter fart først når gjennomsnittstemperaturen går over 10 ºC. Soppen kan også overvintre som mycel og konidier på grønt bladverk, men det ser ut til å være av mindre betydning enn som sporehus. Etter at askosporene eller konidiene har infisert, vil det danne seg mycel, og i dette mycelet dannes nye konidiesporer som sprer soppen videre.

Det er bare det yngste bladverket som angripes, og når bladene er utfoldet, vil de ikke lengre være mottakelige. Det samme er tilfelle med blomster og bær. Blomster og ung kart er mest mottakelige, mens eldre kart og modnende frukter er nærmest immune mot soppen.

Symptomer/skade

Jordbærmjøldogg vokser utenpå blad, stilker, blomster og bær som et løst, tynt belegg av sopphyfer. Spesielle hyfer (haustorier) trenger inn i plantecellene og suger næring. Bladene angripes særlig på undersiden og bøyer/ruller seg etter hvert oppover langs bladkanten. Den oppbøyde bladundersiden blir farget mer eller mindre rød eller fiolett. Konidiedannelsen er ofte meget sparsom, og det er ikke alltid lett å finne mjøldoggbelegget. På begge bladsider kan det etter hvert bli rødbrune flekker. Disse kan forveksles med angrep av jordbærbrunflekk.

Angrepne bær kan bli helt hvite av mjøldoggbelegget. På meget mottagelige sorter som 'Zephyr' kan bladskaden redusere neste års avling.

Høstfarge og misfarging som følge av uheldige vekstforhold kan misoppfattes som mjøldoggangrep.

Bekjempelse

Det er store sortsforskjeller i mottakelighet. 'Zephyr' og 'Korona' er eksempler på utsatte sorter, mens ‘Senga Sengana' er mye sterkere. Kunstig vanning, for eksempel med spredere, vil redusere angrepet under tørre forhold. Moderat N-gjødsling kan forebygge kraftige angrep på unge planter. Det er vanlig med kjemisk bekjempelse i utsatte sorter. Soppen kan infisere tidlig, men symptomutviklingen skjer gjerne mye senere. I utsatte sorter, særlig ved dyrking i plasttunneler, bør behandlingen derfor starte tidlig, for å hindre soppen i å etablere seg på nyveksten. I perioder med mye bladvekst om våren og etter høsting er plantene utsatte for angrep på bladverket, mens perioder med mye blomsterdanning er fruktene mest utsatte. Utløperplanter er særlig utsatte, fordi de dannes i perioder der smittepresset normalt er høyt. Dyrkerne må derfor planlegge behandlingene etter slike vekstfaser i planten.

                                  Oppdatert 22. september 2013