Grønnmugg

Vertplanter

Alle frukt- og bærartene kan få angrep av grønnmugg, men sjukdommen er mest vanlig på frukt og bær som enten er overmodne eller har skader. I blomsterkulturer er grønnmugg vanlig forekommende på tulipaner, men også andre blomsterløkvekster kan bli angrepet. Grønnmugg angriper også kepaløk og en rekke arter av grønnsaker.

Under dyrking i veksthus er grønnmugg et problem i agurk. Flere ulike arter av Penicillium er registrert som årsak til grønnmugg i agurk. P. oxalicum er eksempel på en aggressiv art i norsk agurkproduksjon.

Livssyklus

Penicillium spp. kan overleve som mycel og konidier i jord og planterester. Konidier (ukjønna sporer) spres i luft og er trolig avhengig av fritt vann for å infisere.

Noen grønnmugg-arter kan være frøoverførte og følge setteløk, men det er usikkert hvor viktig dette er som smittevei fordi soppen som oftest finnes i jorda. 

Infeksjoner skjer vanligvis via sår eller skader. Soppen danner sporer på overflaten av flekkene og i sårene. Soppsporene vokser godt ved fuktige forhold.

Symptomer/skade

Grønnmugg er i starten en lys, brun råte som raskt blir dekket av hvitt mycel og grønnturkis sporulering. Grønnmugg er en vanlig «mugg» på matvarer som brød og ost.

På blomsterløkvekster angriper soppen gjennom sår og kan forårsake skade under lagring. Det dannes et grått til blågrønt sporebelegg på løkene. Skuddveksten kan bli hemmet og blomstringen redusert eller utebli. Sterke angrep kan føre til at løkene råtner.

På kepaløk er de første symptomene lyse, gulaktige blemmer og vassaktige, bløte flekker på løkskjella. Noen ganger kan flekkene være mer rødlige i fargen. Vanligvis dannes det karakteristiske blågrønne soppbelegget på overflaten av flekkene. Ved gjennomskjæring av løken kan et eller flere av skjellene virke vasstrukne og være lys brune eller grå. Når råten forårsaket av grønnmugg har utviklet seg, kan løken gå i "oppløsning", bli bløt, seig og ha en muggen lukt. 

Oftest er grønnmugg av liten betydning, men det er ikke uvanlig å finne svake grønnmuggskader i øvre del av løkskjellene nær halsen på kepaløk som har vært tørket dårlig og/eller lagret for fuktig.  Mange Penicillium-arter kan gi grønnmugg i løkvekster.

I agurk går Penicillium spp. inn i planten i leddknuten (nodiet) der det er sår etter tynning av ansett, høsting av frukter eller fjerning av blad. Det utvikles etterhvert langstrakte (6-8 cm) råteflekker som ved langt fremskredne angrep vil trenge seg tvers gjennom stengelen, og planten visner over angrepsstedet. Sprekking av angrepet vev i stengleretningen er vanlig. Råten er innvendig ganske tørr og lys brun. Den kan følge karstrengene noen millimeter utover i det friske vevet utenfor selve råteflekken. På overflaten er fargen i starten ofte lys rødlig, men blir seinere dekket av en blågrå til grågrønn «pels» av konidiesporer. Det er de nedre delene av hovedstammen som er mest utsatt.

Symptomene kan forveksles med angrep av gråskimmel.

I søtkirsebær er grønnmugg bare problem på overmodne frukter. I plomme er det en mer vanlig årsak til råte under lagring og omsetning. Grønnmugg kan også gi råtning i eple og pære.

Normalt er det en mindre viktig råte på epler, men dersom det er angrep kan det være en kilde til giftstoffet patulin. Patulin blir produsert av flere av Penicillum-artene, men da man vanligvis ikke spiser råtne frukter er det når frukt blir brukt til juice at det kan være farlig. Syltetøy med mugg bør ikke spises, da patulin fra grønnmugg lett kan fordele seg i syltetøyet.

Bekjempelse

Kepaløk
Det er viktig å holde andre sjukdommer som kan være innfallsporter for grønnmugg, i sjakk. Ellers er skånsom høsting for å unngå mest mulig skader og god tørking viktig. Påfølgende kjølig lagring ved moderat luftfuktighet er også svært viktig for å unngå problemer. Setteløk kan beises for unngå smitteinfeksjon av grønnmugg.

Veksthus, agurk
Det er ingen kjemiske midler som er godkjent mot denne sjukdommen, men midler mot gråskimmel har trolig en viss virkning mot grønnmugg. Den kjemiske bekjempelsen kan brukes forebyggende, men kulturtekniske tiltak er viktigst. Unngå høy luftfuktighet i veksthuset. Bruk undervarme og eventuelt lufting for å redusere fuktigheten. Unngå doggfall og vær forsiktig med raske temperaturøkninger ved overgang fra natt til dag. Vann på gulv og drypp fra tak vil øke fuktigheten. Videre er det viktig å unngå høyt rottrykk (guttasjon). Soppen går inn i sårflater, og alt som femmer rask sårheling, vil hemme angrepet.

Det er viktig å hindre spredning av smitten. Bruk friske småplanter og sørg for god reingjøring i veksthuset mellom hvert hold.

Veksthus, prydplanter
Fjern angrepne løker. Svake angrep har liten eller ingen betydning for kulturen. Tilsetting av biologiske preparater eller dypping av løkene i kjemiske soppmidler før driving kan hjelpe.

Frukt
Det er viktig med godt renhold under høstingen. Høsting av plommer i tørt vær gjør at de holder seg bedre enn om de blir høstet i regn. Dersom fruktene blir plukket med stilk, holder de seg bedre enn om de blir plukket uten stilk fordi såret etter stilken kan være inngangsport for råtesopper. I tillegg er det viktig å håndtere fruktene på beste måte, med rask kjøling etter høsting, høsting til optimalt tidspunkt (ikke overmodne frukter) og unngå skader ved håndtering.

Litteratur

Heggen, H.E. & Toppe, B. 2005. Plantevern i veksthus, prydplanter. Integrert bekjempelse. Landbruksforlaget, Oslo. 163 pp.

Schwartz, H.F. & Mohan, S.K. 2008. Compendium of onion and garlic diseases and pests. Second edition. The American Phytopathological Society, St. Paul, Minnesota, USA.  127 pp.

             Publisert 19. oktober 2009