Bringebærskuddsjuke

Vertplanter

Både bringebær og bjørnebær er vertplanter for skuddsjuke, men sjukdommen er viktigst på bringebær.

Overlevelse og spredning

Bringebærskuddsjuke overlever som umodne fruktlegemer eller i vegetative sporehus i barken på årsskuddene. Sekksporer og konidier spres til blad og stengler på nye skudd i fuktig vær. Sekksporer fra fruktlegemer spres med vinden, mens konidier tyter ut fra sporehus og spres med vannsprut. Begge sporetyper smitter nye planter gjennom det meste av vekstsesongen.

Symptomer/skade

Soppen vokser inn i bladkanten og danner gule og senere brune sektorer mot midtnerven i bladene. Derifra vokser soppen inn i barken under nodiene (der bladene og de nye knoppene er festet). I barken danner soppen rødbrune flekker, og flekker fra flere nodier gror ofte sammen. Neste vår og sommer er infiserte områder av barken sølvfarga med små prikker (sporehus). Fruktlegemer i barken danner sekksporer (askosporer) og sporehus i barken produserer konidier. Begge sporetypene smitter nye skudd.

Soppen vil ikke drepe skuddene, men kraftige angrep kan svekke blomsterknoppene. Knopper ved infiserte nodier blir svekket, og det kan føre til avlingsreduksjon.

Bekjempelse

Bringebærsortene varier i mottakelighet mot skuddsjuke. 'Asker' er ganske resistent mot sjukdommen, mens 'Glen Ample' og 'Veten' er mottakelige.

Smittefritt plantemateriale er et godt utgangspunkt for kulturen. God radavstand, moderat nitrogengjødsling, skjæring og oppbinding av skuddene for å få så tørt mikroklima som mulig, er viktige forebyggende tiltak.

Sprøyting ved begynnende angrep eller forebyggende sprøyting før blomstring og rett etter høsting kan være nødvendig.

Litteratur

Stensvand, A., Langnes, R. & Semb L. 1999 Soppsjukdommer på frukt og bær. Planteforsk. 42 s.

             Oppdatert 17. september 2013