Utskrift 21.11.2024 15:22
Utskrift 21.11.2024 15:22
Unge planter og greiner som har vært dekt av snø kan bli drept av filtsoppen som spinner inn bartreplanter i en mørk ”filt” av sopphyfer. Etter snøsmelting om våren blir skaden synlig. Unge planter og greiner som har vært dekt av snø kan bli drept av filtsoppen. Skadene blir størst når det kommer store snøfall på tien mark.
Sprøyting sent på høsten kan være nødvendig.
Sjukdommen forekommer over hele landet.
Filtsopp er mest vanlig på einer og unge granplanter. Soppen kan også angripe andre bartre. Skadene både på gran og sitkagran kan være betydelige, særlig i snørike kyststrøk nordpå.
På nålene danner filtsoppen små, svarte fruktlegemer det andre året etter infeksjonen. Fruktlegemene kaster sporer som smitter friske nåler om høsten. Soppen overlever som infeksjoner i nålene.
Filtsoppen spinner inn unge bartreplanter og greiner i en brunsvart ”filt” av grove sopphyfer. Etter snøsmelting om våren blir veven av sopphyfer synlig på plantedeler som har ligget under snøen. Unge planter og greiner som har vært dekt av snø kan bli drept av filtsoppen. Skadene blir størst når det kommer store snøfall på tien mark, fordi soppen vokser relativt godt ved 0 ºC. I snørike strøk kan det bli stor utgang av planter. Planteskoler er mest utsatt for filtsopp, men også i skogen kan unge granplanter bli drept på tien mark under snøen.
Sprøyting med fungicider om høsten kan være nødvendig.
Roll-Hansen, F. 1965. Sykdommer på skogtrær. Landbruksforlaget, Oslo 98 s.
Oppdatert 26. april 2011
Plantevernleksikonet er en nettbasert tjeneste som omfatter informasjon om biologi og bekjempelse av skadegjørere, samt informasjon om en del nyttedyr. Plantevernleksikonet er gratis og uten forpliktelser for brukeren. Tjenesten er utviklet av NIBIO Divisjon bioteknologi og plantehelse. Plantevernguiden er en integrert del av tjenesten. Drift, oppdatering og videreutvikling av Plantevernleksikonet finansieres av handlingsplanmidler fra Landbruksdirektoratet og kunnskapsutviklingsmidler fra Landbruks- og matdepartementet. Bilder i Plantevernleksikonet kan kopieres og brukes dersom de er fra NIBIO-/Bioforsk-/Planteforsk-ansatte, og det refereres til rett kildehenvisning, f.eks.: "Foto: ... fra Plantevernleksikonet, E. Fløistad, NIBIO".
NIBIO har ikke økonomisk ansvar for tap som måtte oppstå ved bruk av tjenesten.
Plantevernleksikonet © 2024 NIBIO
Plantevernleksikonet er en nettbasert tjeneste som omfatter informasjon om biologi og bekjempelse av skadegjørere, samt informasjon om en del nyttedyr. Plantevernleksikonet er gratis og uten forpliktelser for brukeren. Tjenesten er utviklet av NIBIO Divisjon bioteknologi og plantehelse. Plantevernguiden er en integrert del av tjenesten. Drift, oppdatering og videreutvikling av Plantevernleksikonet finansieres av handlingsplanmidler fra Landbruksdirektoratet og kunnskapsutviklingsmidler fra Landbruks- og matdepartementet. Bilder i Plantevernleksikonet kan kopieres og brukes dersom de er fra NIBIO-/Bioforsk-/Planteforsk-ansatte, og det refereres til rett kildehenvisning, f.eks.: "Foto: ... fra Plantevernleksikonet, E. Fløistad, NIBIO".
NIBIO har ikke økonomisk ansvar for tap som måtte oppstå ved bruk av tjenesten.
Plantevernleksikonet © 2024 NIBIO
