Havrecystenematode

Utseende

Cysten til havrecystenematode er sitronformet med brunsvart farge, og er ca. 0,5 mm i diameter. De mikroskopiske larvene har munnbrodd som brukes til å infisere roten tidlig om våren. Når kornet strekker seg i juli kan man se hunnene som små hvite kuler på kornets røtter.

Utbredelse

Havrecystenematode er funnet i alle områder det dyrkes korn og trives best i lett sandjord, men man ser også skader av nematoder på leirjord og andre jordtyper. Nematoder er avhengig av fuktighet for å kunne bevege seg i jorden, og foretrekker derfor et fuktig klima.

Arten havrecystenematode består av flere raser. I Norge har vi i hovedsak funnet rasene HA11 og HA12.

Vertplanter

Havrecystenematode er påvist i forbindelse med skader i havre, hvete, bygg og mais, men kan også oppformeres i andre grasarter inkludert grasugras.

Livssyklus

Havrecystenematoden overlever som egg inne i cysten som ligger i jorden. Vanligvis inneholder en cyste mellom 200 og 300 egg. Eggene kan ligge i cysten i mange år, men en stor del av eggene vil alltid klekke så snart temperaturen er gunstig om våren. Larven (det andre juvenilstadiet - J2) forlater cystene, og starter søket etter en vertsplante. J2 trenger deretter inn i vertens finrøtter rett bak rotspissen, passerer gjennom plantevevet og etablerer næringsvev (syncytium) i sentralsylinderen. Etter hvert vil hunnene svulme opp og blir synlige på rotoverflaten (som små hvite kuler) der de oppsøkes av hannene for parring. Hunnen omdannes etter hvert til en cyste som faller av roten om høsten.

Skadevirkninger

I et område som er infisert av havrecystenematode kan man forvente en avlingsnedgang på mellom 20 og 100% avhengig av smittenivå og klimaforhold. En fuktig og kald vår gir nematodene gode forhold til å bevege seg og infisere en vertsplante. Roten vil bli skadet, men så lenge vertsplanten har god tilgang på vann vil skadene kunne begrenses noe. Dersom en fuktig og kald vår følges av en tørkeperiode, vil skadene på vertsplanten forsterkes fordi roten ikke klarer å ta opp nok vann og næring. En fuktig sommer vil redusere skadeomfanget fordi planten har god tilgang på vann og næring selv om roten er skadet.

Symptom

Dårlig etablering med tydelig misvekst allerede fra 3-bladstadiet er vanlig ved høyt smittenivå. Skadene synes som flekker med kortvokste planter i ujevn/glissen vekst, og med dårlig busking. Bladene blir gjerne klorotisk gule eller rødlige, og vil senere vise nekroser. Symptomene kan lett forveksles med næringsmangel, tørkestress og ugunstig pH.

I havre og bygg er det ofte et skarpt skille mellom flekker med skade og den friske åkeren omkring, og det blir ofte mye ugras i flekkene. I vårhvete kan skadene vises som dårlig etablering og klorotiske planter i annenhver så-rad.

Røttene på angrepne planter blir ofte kortvokste og buskete, sterkt forgreinet og med tydelig etasjevekst.

Bekjempelse

Dersom juvenilene som klekker fra eggene ikke finner en vertsplante vil de dø, og populasjonen vil dermed reduseres betydelig (inntil 70% per år).

Generelt vil alle tiltak som gir plantene bedre vekstforhold redusere avlingstapet. Derfor kan grunngjødsling, overgjødsling, vanning og ugrasbekjempelse ha noe effekt.

Et tilpasset og godt planlagt vekstskifte som inneholder 2/3 resistente sorter og/eller vekster som ikke regnes som vertplanter anbefales alltid. Det finnes flere sorter 2-radsbygg som er resistente mot havrecystenematode. Resistent havre er lite tolerant. Det betyr at nematodene vil gjøre skade på røttene selv om de ikke klarer å formere seg. Man må dermed forvente avlingsnedgang dersom smittenivået i jorden er høyt. Havrecystenematoder har begrenset klekkingsaktivitet om høsten. Høstkorn kan derfor klare seg uten avlingsnedgang med god planteetablering før vinteren.

Litteratur

Holgado, R., Rowe, J., Andersson, S. & Magnusson, C. 2004. Electrophoresis and biotest studies on some populations of cereal cyst nematode, Heterodera spp. (Tylenchida: Heteroderidae). Nematology. 6: 857-865.

Holgado, R. & Andersson, S. 2005 Testing av kommersielle kornsorter for resistens mot vanlige arter av korncystenematoder (Heterodera spp.) - foreløpige resultater. Grønn kunnskap 9(2/2005): 384-356.

Holgado, R., Andersson, S. & Magnusson, C. 2006. Mottagelighet/resistens hos norske markedssorter av korn testet mot tre populasjoner av korncystenematoder (Heterodera spp.) Bioforsk FOKUS 1(2) 88-95.

Holgado, R., Andersson, S. & Magnusson, C. 2006. Bruk av resistente sorter mot nematoder i korn. Bioforsk FOKUS 1(3) 54-55.

Holgado, R., Andersson, S. & Magnusson, C. 2007. Veiledning for kornprodusenter om korncystenematoder Heterodera spp. Bioforsk FOKUS 2(2) 82-88.

Holgado, R., Andersson, S., Rowe, J., Clark, I. & Magnusson, C. 2009. Management strategies for cereal cyst nematodes Heterodera ssp. in Norway. : in Cereal cyst nematodes: Status, research and outlook (eds. I.T. Ryley, J.M. Nicol, A.A. Dababat) pp. 154-159 CIMMYT.

Kerry, B. R. & Crump, D. H. 1998. The dynamics of the decline of the cereal cyst nematode, Heterodera avenae, in four soils under intensive cereal production. Fundam. Appl. Nematology: 21(5) 617-625.

Kerry, B. R., Crump, D. H. & Mullen, L. A. 1982. Natural Control of the cereal cyst nematode Heterodera avenae Woll by soil fungi at three sites. Crop Protection: 1(1) 99-109.

                                         Publisert: 10. november 2023