Rugcystenematode

Utseende

Cysten til rugcystenematoden er fra 0,36 til 0,5 mm store, sitronformede og lysere i farge enn cystene til havrecystenematode. De mikroskopiske larvene har munnbrodd som brukes til å infisere roten tidlig om våren. Når kornet strekker seg i juli kan man se hunnene som små hvite kuler på kornets røtter.

Utbredelse

Rugcystenematode er funnet i Vestfold og Østfold og trives best i lett sandjord, men man ser også skader av nematoder på leirjord og andre jordtyper. Nematoder er avhengig av fuktighet for å kunne bevege seg i jorden, og foretrekker derfor et fuktig klima. Arten rugcystenematode består av flere raser. I Norge har vi bare påvist rasen «svensk patotype vest».

Vertplanter

Rugcystenematode er påvist i forbindelse med skader på vårkorn av havre, hvete, bygg og rug, men det er også registrert store skader av rugcystenematode i høstrug. Rugcystenematode klekker ved lavere temperaturer enn havrecystenematode. Dette fører til at rugcystenematode vil kunne klekke og være aktiv også utover høsten, og dermed infisere og svekke røttene til høstkornet allerede om høsten. Rugcystenematode kan også oppformeres i andre grasarter inkludert grasugras.

Livssyklus

Rugcystenematoden overlever som egg inne i cysten som ligger i jorden. Vanligvis inneholder en cyste mellom 200 og 300 egg. Eggene kan ligge i cysten i mange år, men en stor del av eggene vil alltid klekke så snart temperaturen er gunstig om våren (ca. 4 ⁰C). Larven (det andre juvenilstadiet - J2) forlater cystene, og starter søket etter en vertsplante. J2 trenger deretter inn i vertens finrøtter rett bak rotspissen, passerer gjennom plantevevet og etablerer næringsvev (syncytium) i sentralsylinderen. Etter hvert vil hunnene svulme opp og blir synlige på rotoverflaten (som små hvite kuler) der de oppsøkes av hannene for parring. Hunnen omdannes etter hvert til en cyste som faller av roten om høsten.

Skadevirkninger

I et område som er infisert av rugcystenematode kan man forvente en avlingsnedgang på mellom 20 og 100% avhengig av smittenivå og klimaforhold. En fuktig og kald vår gir nematodene gode forhold til å bevege seg og infisere en vertsplante. Roten vil bli skadet, men så lenge vertsplanten har god tilgang på vann vil skadene kunne begrenses noe. Dersom en fuktig og kald vår følges av en tørkeperiode, vil skadene på vertsplanten forsterkes fordi roten ikke klarer å ta opp nok vann og næring. En fuktig sommer vil redusere skadeomfanget fordi planten har god tilgang på vann og næring selv om roten er skadet.

Symptom

Dårlig etablering med tydelig misvekst allerede fra 3-bladstadiet er vanlig ved høyt smittenivå. Skadene synes som flekker med kortvokste planter i ujevn/glissen vekst, og dårlig busking. Bladene blir gjerne klorotisk gule eller rødlige, og vil senere vise nekroser. Symptomene kan lett forveksles med næringsmangel, tørkestress og ugunstig pH. I havre, bygg og rug er det ofte et skarpt skille mellom flekker med skade og den friske åkeren omkring, og det blir ofte mye ugras i flekkene. Røttene på angrepne planter blir ofte kortvokste og buskete, sterkt forgreinet og med tydelig etasjevekst.

Bekjempelse

Dersom juvenilene som klekker fra eggene ikke finner en vertsplante vil de dø, og populasjonen vil dermed reduseres betydelig (inntil 70% per år). Generelt vil alle tiltak som gir plantene bedre vekstforhold redusere avlingstapet. Derfor kan grunngjødsling, overgjødsling, vanning og ugrasbekjempelse ha noe effekt. Et tilpasset og godt planlagt vekstskifte som inneholder 2/3 resistente sorter og/eller vekster som ikke regnes som vertplanter anbefales alltid. Tilgangen på sorter som er resistente mot rugcystenematode er dessverre svært begrenset.

Litteratur

Holgado, R., Rowe, J., Andersson, S. & Magnusson, C. 2004. Electrophoresis and biotest studies on some populations of cereal cyst nematode, Heterodera spp. (Tylenchida: Heteroderidae). Nematology. 6: 857-865.

Holgado, R. & Andersson, S. 2005 Testing av kommersielle kornsorter for resistens mot vanlige arter av korncystenematoder (Heterodera spp.) - foreløpige resultater. Grønn kunnskap 9(2/2005): 384-356.

Holgado, R., Andersson, S. & Magnusson, C. 2006. Mottagelighet/resistens hos norske markedssorter av korn testet mot tre populasjoner av korncystenematoder (Heterodera spp.) Bioforsk FOKUS 1(2) 88-95.

Holgado, R., Andersson, S. & Magnusson, C. 2006. Bruk av resistente sorter mot nematoder i korn. Bioforsk FOKUS 1(3) 54-55.

Holgado, R., Andersson, S. & Magnusson, C. 2007. Veiledning for kornprodusenter om korncystenematoder Heterodera spp. Bioforsk FOKUS 2(2) 82-88.

Holgado, R., Andersson, S., Rowe, J., Clark, I. & Magnusson, C. 2009. Management strategies for cereal cyst nematodes Heterodera ssp. in Norway: in Cereal cyst nematodes: Status, research and outlook (eds. I.T. Ryley, J.M. Nicol, A.A. Dababat) pp. 154-159 CIMMYT.

Kerry, B. R. & Crump, D. H. 1998. The dynamics of the decline of the cereal cyst nematode, Heterodera avenae, in four soils under intensive cereal production. Fundam. Appl. Nematology: 21(5) 617-625.

Kerry, B. R., Crump, D. H. & Mullen, L. A. 1982. Natural Control of the cereal cyst nematode Heterodera avenae Woll by soil fungi at three sites. Crop Protection: 1(1) 99-109.

                                           Publisert: 13. november 2023