Utseende

Hunnene er glinsende hvite, pæreformede, 0,5 - 1 mm store, og finnes inne i  gallene.  Hannene er smale, og ca 0,8 mm lange. 

Utbredelse

I Norge ble rotgallnematoder for første gang omtalt som skadegjørere i veksthus i 1927, med de fleste skadetilfellene i tomat og agurk. M. arenaria er funnet i norske veksthus.

Utbredelsen av Meloidogyne spp. på friland har aldri blitt undersøkt systematisk i Norge.

Vertplanter

Rotgallnematoder er polyfage. I veksthus skades tomat, agurk og prydplanter. Undersøkelsen som ble gjennomført i 70-årene viste at nesten halvparten av norske rosegartnerier som hadde jord som voksemedium hadde rotgallnematode.

Livssyklus

Hunnen sitter fast i plantevevet, mens hannen og juveniler etter klekking er fullt bevegelige. En hunn kan legge flere hundre egg.  Disse legges i en gelatinaktig eggsekk på utsiden av hunnens bakkropp.  Egg som finnes i jord og rotoverflate klekkes. Når de klekkes er de i det andre juvenilstadiet (infektive stadiet).  De forflytter seg i jorda, oppsøker en egnet vertsplante, og trenger inn i roten like bak rotspissen (ved ikke suberisert epidermiske celler) eller sår.  Etter at nematodene trenger inn dannes kjempeceller og galler.

Forholdet mellom antallet hunner og hanner varierer sterkt avhengig av næringstilgangen. Ved god næringstilgang utvikles det flest hunner, mens det ved dårlig tilgang, f.eks. i store populasjoner eller på dårlige vertsplanter, dannes overveiende hanner.

Reproduksjonen skjer oftest partogenetisk.  Eggene er motstandsdyktige mot uttørking, da de beskyttes av eggsekken.

Overvintring skjer som egg og juveniler.  

Skadevirkninger

Symptomene varierer sterkt, avhengig av planteslag, sort, antall nematoder som finnes i jorda og forholdene plantene lever under. Overjordiske symptomer er vanskelig å karakterisere, planten kan ha tendens til å henge slapt ned og visne. Tilveksten avtar, og plantene kan bli sterkt forkrøplet. Symptomer på næringsmangel kan vise seg, og bladene blir lyse og klorotiske. På røttene viser planter med angrep galler. I angrepne områder er det dårlig utvikling av små røtter. I disse områdene hvor hunner og eggsekker har kommet ut fra rotdeler kan mørkebrune små flekker observeres. Dette er eggmasse som tar brun farge etter hvert. Avlingsreduksjon er en følge av angrepet.

En sikker diagnose på rotgallnematoder får man ved å pirke ut hunner og egg fra gallene. Men for å diagnostisere til artsnivå er det nødvendig med morfologiske studier, biokjemisk og molekylær teknikk (Isoenzymer, elektrophoresis, total soluble protein patterns og Polymerase chain reaction "PCR"). Man kan få noe differensiering ved å bruke vertsplanter, men man bør ta i betraktning at Meloidogyne spp. ofte kan forekomme i blandingspopulasjoner.

Bekjempelse

Jorddamping er et effektivt alternativ for bekjempelse. Jorddamping har vært vanlig praksis for å bekjempe rotgallnematoder i norske veksthus. I dag er ikke rotgallnematoder et problem i veksthus hvor det benyttes nye voksemedium, god hygiene, og rent plantemateriale.

Vekstskifte og bruk av rent plantemateriale er de mest effektive metodene for å bekjempe rotgallnematoder. Generelt vil det være lønnsomt å dyrke vekster som ikke er vertsplanter eller som har toleranse eller resistens. Generelt vil alle tiltak som gir plantene bedre vekstforhold redusere avlingstapene, for eksempel gjødsling, vanning og ugraskontroll.

Litteratur

Holgado, R., Hammeraas, B. og Karssen, G. 2001. First Report of the Root-Knot nematode Meloidogyne ardenensis on lady’s mantle in Norway. Plant Disease 85: 1289.

Magnusson, C. og Hammeraas, B. 2000. Rotgallnematoden Meloidogyne hapla i gulrot og kepaløk, Grønn forskning, Planteforsk 2: 143-152.

Brandsæter, L. O. 1991. Nematoder i veksthuskulturer. FAGINFO, SFFL 4:121-129.

Støen, M. 1963. Rotgallnematode. Gartneryrket 53: 643-667.

           Oppdatert 9. februar 2009