Rotgallnematoder

Utseende

Hunnene er glinsende hvite, pæreformede, 0,5 - 1 mm store, og finnes inne i gallene. Hannene er smale, og ca. 0,8 mm lange.

Utbredelse

I Norge ble rotgallnematoder for første gang omtalt som skadegjørere i veksthus i 1927, med de fleste skadetilfellene i tomat og agurk. Meloidogyne javanica, M. incognita, M. arenaria og M. hapla er funnet i norske veksthus. De tre førstnevnte er mest kjent fra varmere strøk og har det vi kjenner til ikke klart å etablere seg utendørs her til lands.

I de senere årene er imidlertid M. hapla, M. ardenensis og M. naasi funnet på friland. M. hapla har kjent forekomst i Vestfold (Tjøme og Larvik), Aust- Agder (Arendal og Grimstad) og Rogaland (Sola). Meloidogyne ardenensis har blitt funnet i Kristiansund, og senere også på Sunndalsøra. Meloidogyne naasi har blitt funnet i Vestfold i forbindelse med skader i hvete. Utbredelsen av Meloidogyne spp. på friland har aldri blitt undersøkt systematisk i Norge.

Vertplanter

Rotgallnematoder er polyfage. I veksthus skades tomat, agurk og prydplanter. Undersøkelsen som ble gjennomført i 70-årene viste at nesten halvparten av norske rosegartnerier som hadde jord som vekstmedium hadde angrep av rotgallnematoder.

Meloidogyne hapla har blitt påvist i følgende kulturer og i ugress: gulrot, kepaløk, isbergsalat, nepe, rødkløver, kvitkløver, burot, meldestokk, åkersvineblom, løvetann, gjætartaske, hønsegras, tunbalderbrå, tistel, åkerstemorsblom, linbendel, smånesle, svartsøtvier og vengsøtvier. Meloidogyne hapla er også funnet på flere prydvekster, blant annet på roser.

Meloidogyne ardenensis har blitt påvist i Marikåpe og hestehov. Meloidogyne naasi har blitt funnet i Vestfold i forbindelse med skader i hvete, og også i balderbrå, engrapp, gjetertaske, haredylle, hvete, linbendel, meldestokk, raigras, timotei, tunrapp og vassarve.

Livssyklus

Hunnen sitter fast i plantevevet, mens hannen og juveniler etter klekking er fullt bevegelige. En hunn kan legge flere hundre egg. Disse legges i en gelatinaktig eggsekk på utsiden av hunnens bakkropp. Egg som finnes i jord og rotoverflate klekkes. Når de klekker er de i det andre juvenilstadiet (infektive stadiet). De forflytter seg i jorda, oppsøker en egnet vertsplante, og trenger inn i roten like bak rotspissen (ved ikke suberisert epidermiske celler) eller sår. Etter at nematodene trenger inn dannes kjempeceller og galler.

Forholdet mellom antallet hunner og hanner varierer sterkt avhengig av næringstilgangen. Ved god næringstilgang utvikles det flest hunner, mens det ved dårlig tilgang, f.eks. i store populasjoner eller på dårlige vertsplanter, dannes overveiende hanner.

Reproduksjonen skjer oftest partogenetisk. Eggene er motstandsdyktige mot uttørking, da de beskyttes av eggsekken. Overvintring skjer som egg og juveniler.

Eggene av M. hapla og M. naasi tåler flere måneders vinterkulde. For M. hapla starter utviklingen når temperaturen er ca. 10 °C. Meloidogyne hapla er kjent for å tåle temperaturer under 0 °C og kan infisere røtter ved 5 °C. Meloidogyne ardenensis er mindre studert, men forsøk gjort i utlandet, viser at den kan oppføre seg som M. hapla. Meloidogyne naasi i Norge er også lite studert, men forsøk gjort i utlandet, viser at den kan oppføre seg som M. hapla.

Skadevirkninger

Symptomene varierer sterkt, avhengig av planteslag, sort, antall nematoder som finnes i jorda og forholdene plantene lever under. Overjordiske symptomer er vanskelig å karakterisere, men planten kan ha tendens til å henge slapt ned og visne. Symptomer på angrep av Meloidogyne spp. viser seg vanligvis i felt som flekker med kortvokste planter. Tilveksten avtar, og plantene kan bli sterkt forkrøplet. Symptomer på næringsmangel kan vise seg, og bladene blir lyse og klorotiske. På røttene viser planter med angrep galler. I angrepne områder er det dårlig utvikling av små røtter. I disse områdene hvor hunner og eggsekker har kommet ut fra rotdeler kan mørkebrune små flekker observeres. Dette er eggmasse som får brun farge etter hvert. Avlingsreduksjon er en følge av angrepet.

Kornplanter som er angrepet av nematodene viser tydelige galler på røtter. I gallene finnes hunner og eggsekker. Galler dannet av M. naasi i korn kan ha flere fasonger, som golfkølle, hestesko, eller spiral. På gras er gallene små og finnes på rotspissen.

Identifikasjon

En sikker diagnose på rotgallnematoder får man ved å pirke ut hunner og egg fra gallene. Men for å diagnostisere til artsnivå er det nødvendig med morfologiske studier, biokjemisk og molekylær teknikk (Isoenzymer, elektrophoresis, total soluble protein patterns og Polymerase chain reaction "PCR"). Man kan få noe differensiering ved å bruke vertsplanter, men man bør ta i betraktning at Meloidogyne spp. ofte kan forekomme i blandingspopulasjoner. Meloidogyne naasi er etter M. hapla regnet som den andre viktige planteskadegjøreren på friland i tempererte områder.

Bekjempelse

Jorddamping er et effektivt alternativ for bekjempelse. Jorddamping har vært vanlig praksis for å bekjempe rotgallnematoder i norske veksthus. I dag er ikke rotgallnematoder et problem i veksthus hvor det benyttes nye vekstmedium, god hygiene og rent plantemateriale.

Vekstskifte og bruk av rent plantemateriale er de mest effektive metodene for å bekjempe rotgallnematoder. Når det gjelder M. hapla har det vist seg at med bruk av kornvekster som forgrøde har populasjonen blitt redusert betraktelig. Når nematoden ikke har tilgang på vertsplanter vil populasjonen gå ned dvs. brakk kan også benyttes. Når det gjelder M. naasi har det vist seg at de oppformerer seg i hvete, men ved dyrking av potet og kløver har populasjonen blitt redusert betraktelig.

Når nematoden ikke har tilgang på vertsplanter vil populasjonen gå ned. Brakklegging av jord kan derfor også benyttes som tiltak. Generelt vil det være lønnsomt å dyrke vekster som ikke er vertsplanter eller som har toleranse eller er resistente. Generelt vil alle tiltak som gir plantene bedre vekstforhold redusere avlingstapene, for eksempel gjødsling, vanning og ugraskontroll.

Ved påvisning av andre arter rotgallnematoder som M. fallax og M. chitwoodi på en eiendom reguleres tiltakene gjennom "Matloven"; Forskrift om planter og tiltak mot planteskadegjørere. Eiendommer eller områder som er smittet legges i karantene.

Litteratur

Holgado, R., Hammeraas, B. og Karssen, G. 2001. First Report of the Root-Knot
nematode Meloidogyne ardenensis on lady's mantle in Norway. Plant Disease 85: 1289.

Holgado, R, Hammeraas, B. og Magnusson, C. 2004 Rotgallnematoder (Meloidogyne spp.) en potensiell trussel for norsk potet produksjon. Grønn Kunnskap 8(1): 348-356.

Holgado, R., Overland, J.I. og Hammeraas, B. 2009 Ny rotgallnematode Meloidogyne naasi i Vestfold. Bioforsk FOKUS 4(2): 246-247.

Magnusson, C. og Hammeraas, B. 2000. Rotgallnematoden Meloidogyne hapla i gulrot og kepaløk, Grønn forskning, Planteforsk 2: 143-152.

Magnusson, C. Holgado, R. og Hammeraas, B. 2003. Root-Knot nematodes (Meloidogyne spp.) in Norway. Abstrakt Quarantine Root-Knot Nematodes in Europe. s. 32

Støen, M. 1963. Rotgallnematode. Gartneryrket 53: 643-667.

                                   Publisert 20. mars 2017