Utskrift 11.12.2024 16:30
Allerede før blomstring kan solbærmjøldogg danne et hvitt belegg av hyfer og sporer på blad, skuddtopper, blomster og bær. Etter en tid blir belegget brunfarget, og soppen danner små, mørke fruktlegemer som er synlige med øyet.
Ved sterke angrep av solbærmjøldogg stopper skuddveksten, og bladene faller av for tidlig. Mjøldoggen overvintrer både som mycel i knopper og som umodne fruktlegemer i blad på bakken og på skuddene.
Soppen svekker plantene, slik at avlingsreduksjonen kan bli betydelig.
Dyrking av resistente sorter er et effektivt tiltak. Det kan være nødvendig å sprøyte mottakelige sorter av solbær fra begynnende angrep.
Solbær, stikkelsbær, hagerips og alperips er mottakelige for solbærmjøldogg. De fleste nyere sorter av solbær og stikkelsbær er resistente mot sjukdommen, mens mange eldre sorter er mottakelige.
Allerede før blomstring kan solbærmjøldogg danne et hvitt belegg av hyfer og sporer på blad, skuddtopper, blomster og bær. Etter en tid blir belegget brunfarget, og soppen danner små, svarte fruktlegemer som er synlige med øyet. På mottakelige sorter av stikkelsbær og solbær dekker det brune soppbelegget bærene. Ved sterke angrep stopper skuddveksten, og bladene faller av for tidlig. Sjukdommen svekker plantene, slik at avlingsreduksjonen kan bli betydelig.
Dyrking av resistente sorter er et godt tiltak. Resistens blir prioritert i foredlingsarbeidet, og de aller fleste nye solbærsorter har i dag resistens mot mjøldogg. I stikkelsbær er det er nå så godt utvalg av resistente sorter at sjukdommen betyr lite i denne kulturen.
Det kan være nødvendig å sprøyte mottakelige sorter av solbær fra begynnende angrep.
Stensvand, A., Langnes, R. & Semb L. 1999 Soppsjukdommer på frukt og bær. Planteforsk. 42 s.
Oppdatert 12. februar 2009
Mjøldogg på solbær (Foto: R. Langnes, Planteforsk)
Mjøldogg på stikkelsbær (Foto: L. Semb, Planteforsk)
Plantevernleksikonet er en nettbasert tjeneste som omfatter informasjon om biologi og bekjempelse av skadegjørere, samt informasjon om en del nyttedyr. Plantevernleksikonet er gratis og uten forpliktelser for brukeren. Tjenesten er utviklet av NIBIO Divisjon bioteknologi og plantehelse. Plantevernguiden er en integrert del av tjenesten. Drift, oppdatering og videreutvikling av Plantevernleksikonet finansieres av handlingsplanmidler fra Landbruksdirektoratet og kunnskapsutviklingsmidler fra Landbruks- og matdepartementet. Bilder i Plantevernleksikonet kan kopieres og brukes dersom de er fra NIBIO-/Bioforsk-/Planteforsk-ansatte, og det refereres til rett kildehenvisning, f.eks.: "Foto: ... fra Plantevernleksikonet, E. Fløistad, NIBIO".
NIBIO har ikke økonomisk ansvar for tap som måtte oppstå ved bruk av tjenesten.
Plantevernleksikonet © 2024 NIBIO