Gulrot (vill)

Forveksling

Gulrot kjennes fra alle våre andre skjermplanter på småsvøpbladene. Både stor- og småsvøp er vel utviklet, og spesielt storsvøpbladene er store og kamformig finnet. Det er de ikke hos noen annen (Fægri 1970).

Kjennetegn

Den voksne planten er 30-80 cm høy med lang, tynn, treaktig, hvit og uspiselig pålerot.

Stengelen er opprett, tynn, greinet, furete og stivhåret.

Bladene er 2-3 ganger finnet med treflikete småblad, stivhåret, med ubehagelig lukt. Basale blad på lange stilker med grop på oversiden, øvre blad sittende. Bladene er mørkgrønne til grågrønne.

Planten har blomster i store, doble skjermer med mange stråler. Midtre stråler er korte, ytre stråler er lange og bøyer seg oppover og innover etter blomstring, så storskjermen får et nøsteaktig utseende. Storsvøp og småsvøp er tre-femfliket. Begeret er lite eller borte. Kronen er vanligvis kvit, men midtblomstene i skjermen er ofte mørkerøde. Blomstene er tvekjønnet med 5 støvbærere, 1 støvvei med 2 grifler.

Frukten er en spalte frukt med 2 smånøtter som er sammenpresset og trapesformet i tverrsnitt. Ryggsiden er konveks og har 4 ribber med stive krokhår, buksiden er konkav med 1 ribbe som ender i et hode. Grunnfargen er grågul til brun.

Småplanten: Frøplanten har sittende eller stilkete, lineære-sittende frøblad, som er 10-20 millimeter lange og 1-2 millimeter breie.

Biologi

Formeringen og spredningen skjer utelukkende med frø.

Frøspiringen er god fra små dyp. I spiringsåret utvikler planten en tynn pålerot, og over jorden en rosett av løvblad (varige blad), overvintrer og setter blomsterbærende stengelskudd neste sommer. Deretter dør planten (Korsmo 1934).

"Når fruktene modnes, trekker skjermene seg sammen. De minner litt om en fiskeruse."....." Først når fruktene er modne, og det blir helt knusktørt i været, begynner grenene atter å sprike, slik at fruktene kan spres" (Fægri 1970).

Blomstring i juli-september.

"Vanligvis ser vi ikke så mye til blomstrende gulrøtter, men i frøsengene og særlig blant villgulrøttene kan man se noe underlig: Istedenfor den midterste småskjermen sitter det ofte en enkelt blomst, som er mørkt rød, nesten svart, og som stikker påtagelig fra de andre, hvite blomstene. Folk har lagt merke til den, og det er en hel del overtroiske forestillinger omkring denne blomsten"....."Botanikerne har forsøkt å finne ut om denne blomsten skulle ha noen spesiell biologisk funksjon, men hittil har man ikke funnet noen tilfredsstillende forklaring" (Fægri 1970). 

Antall frø pr. plante: gjennomsnittlig 4000.

Betydning

Vokseplasser

Forekommer i dyrket mark, på veikanter, jernbaneskråninger og skrotemark. Trives best på tørre, faste bakker, på kalkrik jord. 

Skade/ulempe

Opptrer som ugras i ung eng. Kan dessuten krysse med dyrket gulrot og gjøre stor skade ved frøavl av denne. Kan også være et brysomt ugras i frøeng av gras og kløver. I Danmark og Sverige er gulrot vanligere som ugras, særlig kunsteng (Fykse 2003).

Utbredelse i Norge

Finnes bare noen plasser i de laveste delene av Østlandet og Sørlandet, og i Hardanger og Sogn (Fykse 2003). Spredt på Østlandet fra Halden i Østfold og Farsund i Vest-Agder nord til Ringsaker i Hedmark og Hole i Buskerud, ellers i Granvin og Bergen i Hordaland, og Leikanger i Sogn og Fjordane (Lid og Lid 2005). 

Historikk

Trolig kommet til Norge fra Europa med grasfrø, men er siden blitt naturalisert (Lid og Lid 2005).

Bekjempelse

Forebyggende tiltak

Bruk reint såfrø i gjenlegg til eng og grøntanlegg.

Mekaniske tiltak

Siden gulrot formerer og sprer seg bare ved frø, er det viktig å hindre dette ved slått før avblomstring.

Kjemiske tiltak

Kan bekjempes med fenoksypropionsyrer, men er relativt motstandsdyktig (resistent).

Litteratur

Fykse, H. 2003. Gulrot. I Forelesningar i herbologi. I. Ugras. Biologiske og økologiske eigenskapar (red. H. Fykse), s. 45. 3. utgåve. Landbruksbokhandelen Ås.

Fægri, K. 1970. Gulrot. I Norges planter. Blomster og trær i naturen (red. K. Fægri). Bind 2, s. 72 og s. 98-99. Cappelens forlag. Oslo.

Høeg, O.A. 1975. Daucus carota L. - Gulrot. I Planter og tradisjon. Floraen i levende tale og tradisjon i Norge 1925-1973 (red. O.A. Høeg), s. 313, 2. opplag. Universitetsforlaget. Oslo, Bergen og Tromsø.

Korsmo, E. 1934. Nr. 19 Daucus carota L. (villgulrot) I: Korsmo, E. (red.) Forklaring til E. Korsmos ugressplansjer, serie 1, s. 30-31. Oslo: Norsk Hydro-Elektrisk  kvælstoffaktieselskab.

Korsmo, E. 1954. Villgulrot. I Ugras i nåtidens jordbruk (red. T. Vidme og F. Grindland), s. 245-247. AS Norsk landbruks forlag. Oslo.

Korsmo, E., T. Vidme og H. Fykse 2001. Gulrot. I Korsmos ugrasplansjer (red. H. Fykse), s. 24-25, 3. opplag. Inkluderer 5 tilleggsarter; tegninger ved Hermod Karlsen og tekst ved Haldor Fykse. Landbruksforlaget. Oslo.

Lid, J. og D.T. Lid 2005. Gulrot. I Norsk flora (red. Reidar Elven), s. 595, 7. utgåve. Det Norske Samlaget. Oslo.

Sjursen, H.  2005. Biologiske ugrasgrupper. I Plantervern i korn (red. T. Hofsvang og H.E. Heggen), s. 13-16. 2. utgave. Landbruksforlaget.

Sjursen, H. og L.O. Brandsæter 2006. Skadegjørernes livsstrategier. Ugras. I: Plantevern og plantehelse i økologisk landbruk. Bind 1. Bakgrunn, biologi og tiltak (red. L.O. Brandsæter, S.M. Birkenes, B. Henriksen, R. Meadow og T. Ruissen), s. 39-91. 1. utgave. Gan Forlag AS.

                            Oppdatert 22. september 2010