NIBIO-logo

Logo Plantevernleksikonet

Utskrift 30.04.2026 00:02


Søking tar dessverre lang tid med Internet Explorer. Hvis du er utålmodig, vurder å skifte nettleser til for eksempel Microsoft Edge, Firefox eller Chrome.
organismeTreInitiator Algesopp        Pseudosopp        Råteskimmel        Pythiumråte i potet

Pythiumråte i potet

Pythium spp

SKADEGJØRER
SKREVET AV:
Arne Hermansen & Håvard Eikemo
OPPDATERT:
29. april 2026
Ulike arter innen slekta til den sopplignende organismen Pythium kan angripe potet og mange ulike kulturplanter og er mest problematisk ved jevn, høy fuktighet i jorda og høy temperatur.  Pythium-organismene er jordboende og/eller de følger med settepoteter. Sjukdommen er mest problematisk i tidligpotet.

Utbredelse

Pythiumråte kan finnes overalt hvor potet dyrkes i Norge. Pythium ultimum er regnet som den viktigste arten som fører til pythiumråte i potet, men i varmere strøk er blant annet P. aphanidermatum også vanlig.

Vertplanter

Pythium spp. er lite selektiv ved valg av vertplanter, og i tillegg til potet er grønnsakvekster, prydplanter og plengras som kvein og raigras spesielt utsatt for angrep av P. ultimum

Overlevelse og spredning

Pythium spp. overlever som saprofytt på planterester i jorda.  Høy jordfuktighet og temperatur er viktig for infeksjon av disse organismene. På arealer med tidligere angrep finnes også eggsporer (oosporer) og disse kan overleve i mange år. Pythium spp. kan produsere svermesporer (zoosporer) som følger vannstrømmer på overflaten eller i jorda. Jordsmitte via sår er vanlig, først og fremst ved opptak når potetene lett skades. Sjukdommen utvikles som oftest først på lager.

Symptomer/skade

Det er først og fremst tidligpotet som angripes, og spesielt umodne knoller. Symptomene er først synlig som vasstrukne flekker rundt sår eller skader på knollen. Råten utvikles raskt og overflaten av knollen blir misfarget og litt oppsvulmet, ofte med en mørk linje mot det friste vevet. Ved gjennomskjæring er råten først grå, deretter mørkebrun til nesten svart. Vevet er svampaktig, fuktig og det dannes ofte hulrom. Når en presser på knollen tyter det ut væske. Forekomst av råten er sterkt påvirket av temperatur, og øker dramatisk ved høye temperaturer (25-30 °C). Den vil normalt ikke utvikles ved lave temperaturer (under 10 °C).

Bekjempelse

Vekstskifte vil normalt motvirke opphoping av smitte. Optimal gjødsling og god drenering er også viktige forebyggende tiltak. Alle vanlige potetsorter er mottakelige, men noen er svakere enn andre. Dette er imidlertid lite dokumentert. Skånsom høsting, nedkjøling og rask omsetning av tidligpotet er viktige tiltak. Å utsette høsting til potetene er skallfaste vil medføre mindre skader og dermed redusere fare for infeksjoner. En bør også unngå høsting under fuktige forhold. Dersom råten opptrer på lageret bør en øke lufthastighet og forsøke å kjøle og tørke avlingen så raskt som mulig.

Litteratur

Stevenson, W.R., Loria, R., Franc, G.D. & Weingartner, D.P. (eds) 2001. Compendium of potato diseases (second edition), 106 pp. The American Phytopathological Society, St. Paul, Minnesota, USA.

                                               Publisert: 29. april 2026 


Om tjenesten

Plantevernleksikonet er en nettbasert tjeneste som omfatter informasjon om biologi og bekjempelse av skadegjørere, samt informasjon om en del nyttedyr. Plantevernleksikonet er gratis og uten forpliktelser for brukeren. Tjenesten er utviklet av NIBIO Divisjon bioteknologi og plantehelsePlantevernguiden er en integrert del av tjenesten. Drift, oppdatering og videreutvikling av Plantevernleksikonet finansieres av handlingsplanmidler fra Landbruksdirektoratet og kunnskapsutviklingsmidler fra Landbruks- og matdepartementet. Bilder i Plantevernleksikonet kan kopieres og brukes dersom de er fra NIBIO-/Bioforsk-/Planteforsk-ansatte, og det refereres til rett kildehenvisning, f.eks.: "Foto: ... fra Plantevernleksikonet, E. Fløistad, NIBIO".

NIBIO har ikke økonomisk ansvar for tap som måtte oppstå ved bruk av tjenesten.

Plantevernleksikonet © 2026 NIBIO