Pære-visnesjuke

Utbredelse

Pære-visnesjuke er vanlig i hele Europa og Nord-Amerika, men har hittil ikke blitt rapportert fra andre land i Norden enn Norge (EPPO, 2022). Italia hadde stor utgang av pæretrær på 1940-tallet på grunn av denne sjukdommen, og det var store sjukdomsutbrudd i USA på 1950- og 1960-tallet etter at sjukdommen spredde seg i plantinger som var etablert på svært mottagelige grunnstammer.

I kartleggingen i Norge i 2016 og 2017 ble pære-visnesjuke påvist i planteprøver fra 12 av flere enn 40 undersøkte lokaliteter. Det ble påvist smitte i Akershus, Aust-Agder, Buskerud, Hordaland, Telemark, Vestfold og Østfold. Det ble ikke gjort funn i Vest-Agder, Møre og Romsdal eller Sogn og Fjordane (Blystad et al., 2018).

Vertplanter

En regner alle arter i pæreslekten (Pyrus sp.) som vertplanter. Eple (Malus domestica), hagtorn (Crataegus monogyna), hassel (Corylus avellana), kvede (Cydonia oblonga), ripsslekta (Ribes) og rosegravmyrt (Catharanthus roseus) kan også være vertplanter for denne sjukdommen.

Spredning

Pære-visnesjuke kan spres med infisert plantemateriale og med insekter.

Dersom grunnstammer eller podekvist er infiserte er det sannsynlig at hele det framtidige frukttreet blir infisert.

Pære-visnesjuke spres med pæresugere. Vanlig pæresuger (Cacopsylla pyri) og stor pæresuger (C. pyrisuga) er vanlige i Norge. Liten pæresuger (C. pyricola) er sjelden og betyr lite som skadedyr i norsk pære-produksjon. Vanlig pæresuger overvintrer som voksen i barksprekker på pæretre eller under løv på bakken. Vanlig pæresuger har to generasjoner i året i Norge. Sannsynligvis kan begge generasjoner ha betydning for spredning av fytoplasma.

Symptomer/skade

Symptomene kan variere sterkt etter pæresort, grunnstamme og års-variasjon i klima.

Det har vært vanlig å kategorisere symptomene i hovedtyper: rask visning («quick decline»), langsom visning («slow decline») og rødfarging av blad / bladkrølling.

Når pæretreet visner raskt, kan det ta bare dager til uker fra symptomene starter til treet er vissent og dødt. Slike symptomer utvikles først og fremst dersom det har blitt brukt følsomme grunnstammer av de orientalske artene P. pyricola og P. ussuriensis, men det finnes også kombinasjoner av sort og P. communis grunnstamme som kan gi et slikt raskt og alvorlig sjukdomsforløp. Et slikt sjukdomsforløp har vi hittil ikke sett i Norge. Det vi har sett i Norge er et langsomt sjukdomsforløp med svake eller ingen tydelige symptomer. I litteraturen beskrives et slikt sjukdomsforløp som vanlig på mer tolerante sorter og  grunnstamme kombinasjoner. Treet kan da leve i mange år, men det vokser lite, får få blader som blir små, læraktige, lys grønne og med opprullede bladkanter. Det kan bli tidlig rødfarging og bladfall på høsten.

Rødfarging av bladverket og bladkrølling - kan sees på som den mildeste utgaven av sjukdomsforløp som utvikles når det er brukt tolerante grunnstammer og sorter. Men infiserte trær vil få redusert vitalitet, avling og fruktstørrelse. Typiske symptomer er rødfarging av bladverket tidlig på høsten (figur 1) og bladkrølling. Bladet krøller seg nedover, mens bladkanten rulles opp, se figur 2.

Symptomene kan variere mye fra år til år. Fytoplasma-bakterien dør ut i overjordiske deler av treet i løpet av vinteren, men overlever i røttene. De overjordiske delene av treet vil rekoloniseres hver vår. Symptomene variere mye fra år til år etter hvor fort og i hvor stor grad den overjordiske delen av treet rekoloniseres av fytoplasma gjennom sesongen.

Tiltak

Forebyggende tiltak for dyrkere

• Bruk friske planter
• Bekjempe sugere

Forebyggende tiltak for planteskoler

• Testing av partier som omsettes
  I Mattilsynets veileder «Slik oppfyller dere kravene til produksjon og omsetning av planter og formeringsmateriale av Pyrus L. (pære)» beskrives hvordan disse kravene skal oppfylles gjennom en testing av 1 promille av partiene som omsettes.
• Regelmessig testing av mortrær
  Planteskoler som har egne mortrær må utføre en regelmessig testing av disse for å være sikker på at oppformeringsmaterialet er friskt. Testingshyppighet bør tilpasses smittepresset i området.
• Bekjempe sugere

Meldeplikt
Forskrift om planter og tiltak mot planteskadegjørere under Matloven pålegger eier eller bruker av eiendom straks å melde fra til Mattilsynet om kjennskap til, eller mistanke om, angrep av pære-visnesjuke

Tiltak ved funn av pære-visnesjuke i Norge
Med hjemmel i det nevnte plantehelse-regelverket, kan Mattilsynet pålegge tiltak for å bekjempe og hindre spredning av pære-visnesjuke. Slike tiltak kan være:

• Destruksjon av planter som er smittet
• Restriksjoner i den videre driften på bruksenheten for å hindre smittespredning
  

Litteratur

Blystad, D.-R., Hatteland, B A., og Brurberg, M. B. 2018. Kartlegging av pærevisnesjuke 2016 og 2017.  NIBIO Rapport 4(55) 2018. 26 ss.

EPPO Global database: https://gd.eppo.int/taxon/PHYPPY/categorization

Mattilsynet. 2023. Slik oppfyller dere kravene til produksjon og omsetning av planter og formeringsmateriale av Pyrus L. (pære). Veileder til forskrift om plantehelse § 5 vedlegg 4B nr. 3.2