Steinfruktgulning

Utbredelse

Steinfruktgulning er rapport fra en rekke land i sør- og mellom-Europa, i tillegg til Iran og et par land i nord-Afrika. I Norge, ble bakterien påvist i 10 forskjellige gamle plommesorter i en sortssamling i 2016. 

Vertplanter

‘Candidatus Phytoplasma prunorum’ infiserer steinfrukttrær i Prunus-slekten. Den gir størst skade i aprikos (Prunus armeniaca), fersken (Prunus persica) og Japansk plomme (Prunus salicina). ‘Candidatus Phytoplasma prunorum’ er også påvist i kirsebær (Prunus avium og Prunus cerasus), kirsebærplomme (Prunus cerasifera), mandel (Prunus dulcis) og plomme (Prunus domestica), samt i noen ville arter av Prunus, som for eksempel slåpetorn (Prunus spinosa). Hvis fytoplasmaet er til stede uten nevneverdige symptomer vil trærne kunne fungere som et reservoar for fytoplasmaet.

Spredning

‘Candidatus Phytoplasma prunorum’ kan spres med infisert plantemateriale. Dersom grunnstammer eller podekvist er infiserte er det sannsynlig at hele det framtidige frukttreet blir infisert. Dette fytoplasmaet kan også spres med plommesuger (Cacopsylla pruni), men det er iflg. Artsdatabanken kun noen spredte funn av denne rundt Oslofjorden.

Symptomer/skade

‘Candidatus Phytoplasma prunorum’ forårsaker flere ulike symptomer i steinfrukt, og symptomene varierer betydelig avhengig av for eksempel planteart, sort, grunnstamme og alder på trær – fra tilfeller uten symptomer til at trærne visner og dør. De mest typiske symptomene som kan observeres i de fleste av de infiserte Prunus-artene er prematur knoppskyting dvs før blomstring. Senere i sesongen kan bladene bli gule eller rødlige, spesielt langs nervene og/eller bladene krøller seg. Bladfall kan også skje tidlig, hvilket svekker treet. Infeksjonen kan generelt føre til svekket vekst og redusert levetid for trærne.

Tiltak

Tidlig oppdagelse og strenge kontrolltiltak er avgjørende for å minimere skadeomfanget av ‘Candidatus Phytoplasma prunorum’. Forebygging: Unngå import av plantemateriale fra områder med kjent forekomst av dette fytoplasma. Overvåk trærne regelmessig for tidlige symptomer. Det er svært viktig at det ikke brukes podekvist fra frukthager med mulig smitte. Trær som skal brukes som mortrær for podekvist bør testes for fytoplasma med følsomme laboratoriemetoder. Ved påvisning anbefales det å fjerne og destruere infiserte trær for å forhindre videre spredning.

Litteratur

EPPO Global database: https://gd.eppo.int/taxon/PHYPPR

Marcone, C, B Jarausch, W Jarausch, F Dosba. 2011. European Stone Fruit Yellows Phytoplasma. In Virus and Virus-Like Diseases of Pome and Stone Fruits (eds. A Hadidi, M Barba, T Candresse, W Jelkmann), pp. 233-241. APS Press. ISBN:978-0-89054-501-0

Trandem, N, MB Brurberg, D-R Blystad, BA Hatteland, S Rossmann, ÖCO Umu. Fytoplasmasykdommer i Norge. 2024. NIBIO POP 10:26 (8s).

                                Publisert 27. desember 2024