Tilletia indica

Forveksling

Tilletia indica kan forveksles med stinksot (Tilletia caries) dersom sotsporene fyller hele korn og de fleste korn i et aks er angrepet. Den har også samme karakteristiske ''fiskelukt'' som stinksot og dvergstinksot (Tilletia controversa). Sporer av T. indica er vesentlig større enn sporer av T. caries, men kan i mikroskop forveksles med sporer av Tilletia walkeri (raigras-sot) og Tilletia horrida (ris-sot). Sporer fra andre Tilletia-arter kan også ligne sporer av T. indica. Svake angrep av T. indica kan forveksles med svertesopper (forårsaket av bl.a. Alternaria spp.).

Utbredelse

Soppen/ sjukdommen er ikke funnet i Europa, men er utbredt i India og en del andre land i Asia (Afganistan, Pakistan, Nepal, Irak, Iran), og forekommer i noen områder i Mexico, USA (sør-vest), Brasil og Sør-Afrika.

Vertplanter

Hvete (Triticum aestivum) er hovedvert, men soppen er også funnet på durumhvete (T. durum), rug (Secale cereale) og rughvete (x Triticosecale). I smitteforsøk har Aegilops spp., Bromus spp., Lolium spp. og Oryzopsis vist varierende grad av mottagelighet.

Overlevelse og spredning

Sporer av T. indica overlever både i jord og spres med infiserte korn/ såkorn. Det er vist at sporene kan være levedyktige i minst fem år i jord og at de kan overleve på infisert korn lagret ved 5^oC i minst fem år. Selv om sjukdommen i hovedsak forekommer i relativt varme og tørre områder i verden er det vist at sporer av T. indica kan overleve og spire under europeiske, inkludert norske, forhold etter minst tre år i jord. Forsøk har vist at sporene tåler både lave og høye temperaturer (fra -18 til +40 ^oC), fuktige og svært tørre forhold og pH mellom 4,5 og 10,0. 

Sporene spirer på eller nær jordoverflata ved passende temperatur (mellom 20 og 25°C) og fuktighet. I løpet av flere sykluser med sporeproduksjon kan sporer spres med vind og regnsprut oppover planta og opp til akset hvor sporene spirer og hyfer vokser inn i småaks under blomstring. Soppen etablerer seg særlig i embryoenden av enkeltkorn og vokser ikke videre systemisk i akset. Sporeproduksjonen fortsetter under kornutviklingen og fører til at angrepne korn delvis, eller av og til fullstendig, fylles med brunsvarte sporemasser (sotsporer). Infeksjon fremmes ved kjølig (8-20 ^oC) og fuktig/ vått vær. 

Ved tresking knuses sotkornene, og i tillegg til å forårsake lokal smitte i feltet og spredning med vind over store avstander, vil sporer feste seg utenpå høstet korn og i halmen. Soppen kan dermed spres over store avstander og landegrenser med såkorn, og ved handel med korn og halm.

Det er vist at sporer av T. indica kan passere uskadd gjennom fordøyelseskanalen hos dyr, bl.a. storfe (Smilanick et al. 1986), noe som muliggjør spredning med husdyrgjødsel.

Symptomer/skade

Tilletia indica forårsaker en sotsjukdom i hveteaks. Angrep ses som pulveraktige, brunsvarte sporemasser (sotsporer) fra embryenden og langs bukfuren av kornet fra deigmodningsstadiet. Disse har en karakteristisk lukt av trimethylamine (råtten fisk). Infiserte korn er ofte bare delvis fylt med sotsporer og ofte er bare noen av kornene i et aks angrepet, men ved kraftige angrep kan hele korn fylles med sotsporer. Angrep kan være vanskelig å oppdage i felt fordi frøskall og agner som regel er intakte, men de går lett i stykker ved tresking.

Sporene er mørkebrune, runde/ rundovale, 22-49 µm i diameter (gjennomsnitt 35 µm), dvs. omtrent dobbelt så store som sporer av stinksot. Sporene har en spesiell mønstret (tuberculate, reticulate) overflate.

Sjukdommen opptrer vanligvis sporadisk med avlingstap på under 1 %, men det er rapportert om tap på opp mot 20 %, og 40-70 % redusert 1000-kornvekt ved kraftige angrep. Det er en tydelig sammenheng mellom infeksjonsgrad og redusert 1000-kornvekt, spireevne og spirekraft. Soppen forårsaker dårlig melkvalitet pga. misfarging og vond lukt. Fôringsforsøk har ikke avdekket noen helseskadelige effekter, men forbrukere kan kjenne ubehagelig ''fiskelukt''ved 3 % eller mer angrepne korn.

Tiltak

Når soppen er introdusert og etablert i et område er den svært vanskelig å bli kvitt fordi sporene kan overleve i jord i lang tid. Mange land har derfor forbud mot import av hvete fra land hvor soppen forekommer. Den er regulert som karanteneskadegjører i Europa, Australia, Sør-Amerika og mange andre land. 

Dyrking av resistente sorter er viktigste tiltak. Vekstskifte i to år har vist at smittepresset kan reduseres noe.

Litteratur

EPPO https://gd.eppo.int/taxon/NEOVIN

CABI 2019. Tilletia indica (Karnal bunt of wheat), datasheet. Invasive Species Compendium. https://www.cabi.org/isc/datasheet/36168

Goates BJ, 2010. Survival of secondary sporidia of floret-infecting Tilletia species: implications for epidemiology. Phytopathology, 100: 655-662.

Inman A, Magnus HA, Riccioni L, Hughes K, Coates M, Barnes A, Barton V, Sansford C, Valvassori M, Di Giambattista G, Porta-Publia A, Razzaghian J, Peterson G. 2008. Survival of Tilletia indica teliospores under European soil conditions. Plant Pathology 57, 290–300.

Riccioni L, Inman A, Magnus HA, Valvassori M, Porta-Publia A, Conca G, Di Giambattista G, Hughes K, Coates M, Bowyer R, Barnes A, , Sansford CE,  Razzaghian J, Prince A, Peterson G. 2008. Susceptibility of European bread and durum wheat cultivars to Tilletia indica. Plant Pathology 57, 612-622.

Sansford CE, Baker RHZ, Brennan JP, Ewert F, Gioli B, Inman A, Kinsella A, Magnus HA, Miglietta F, Murray GM, Porta-Puglia A, Porter JR, Rafoss T, Riccioni L, Thorne F. 2008. The new pest risk analysis for Tilletia indica, the cause of Karnal bunt of wheat, continues to support the quarantine status of the pathogen in Europe. Plant Pathology 57: 603-611.

Smilanick JL, Hoffman A, Royer HM. 1985. Effect of temperature, pH, light, and desiccation on teliospore germination of Tilletia indica. Phytopathology 75: 1428-1431.

Smilanick JL, Dupler M, Goates BJ, Hoffman JA, Clark D, Dobson D, 1986. Germination of teliospores of Karnal, dwarf, and common bunt fungi after ingestion by animals. Plant Disease 70: 242-244.

                                        Publisert 30. april 2020