Beauveria bassiana (nyttesopp)

Utseende

Insekter som er infisert av soppen ser ut som hvite bomullsdotter, med små hvite til gule sporer blant sopptrådene (hyfene). Sporene er produsert på spesielle sopphyfer (sporebærere) og er runde eller ovale, og kun 1-5 μm store. Sporebærerne ser ut som en flaskeformet struktur der det vokser ut en stilk hvor det snøres av en spore fra små stilker på hver side. Det dannes derfor et sikksakk-mønster, noe som er et karakteristisk kjennetegn for sopper i denne slekten.

Utbredelse

Soppen er utbredt over det meste av verden. Opprinnelig ble den først omtalt da den ble funnet på silkeormer i Italia i 1815. Mange silkeormer døde med et hvitt pulver på utsiden og tilstanden ble kalt «white muscardine disease». Beauveria bassiana er brukt i biologisk kontroll mot mange insekter i mange land.

Biologi

Infeksjonsprosessen skjer når den klebrige soppsporen fester seg og spirer på kutikulaen (huden) til et insekt. Ved høy fuktighet spirer sporen og danner en «spirepigg», som ved hjelp av kjemisk nedbrytende enzymer og mekanisk kraft kan trenge gjennom huden til insektet og inn i dens hemolymfe (blodvæske/ kroppsvæske). Der begynner soppen å vokse som gjærlignende celler eller hyfelegemer, og den utnytter det næringsrike innholdet og etter hvert vil også de indre organene til insektet bli infisert. Soppen kan også produsere toksiner som hemmer immunforsvaret slik at den lettere kan spre seg gjennom hele insektkroppen uten motstand. Når insektet merker infeksjonen blir det rastløst, mindre aktivt, får redusert appetitt og mister koordinasjonen. Noen infiserte insekter beveger seg mot høyere plantedeler, eller hvis de lever i jorden kan de bevege seg mot overflaten rett før de dør. Når insektet dør, blir det kalt en mumie; tilsynelatende en død utgave av seg selv, men full av soppstrukturer inne i kroppen.

Etter noen dager trenger sopptråder ut gjennom huden på insektet igjen, og ved høy fuktighet dannes det sporebærere på sopptrådene hvor det snøres av sporer i sikksakk-mønster på utsiden; dvs. at soppen sporulerer. Insektet ser nå ut som en bomullsdott med mange sporeballer og sporer kan spres videre til nye insekter. Sporer av Beauveria bassiana kan spres med vind, regnsprut og infiserte insekter som sporulerer i nærhet av andre insekter.

Livssyklusen kan ta 1-2 uker avhengig av temperatur og fuktighet. Tiden blir også påvirket av hvor mange sporer som infiserer, størrelsen på insektet, og temperatur og fuktighet når soppen skal sporulere på utsiden av insektet. Spiring av sporer og sporulering utenfor insektet krever luftfuktighet over 75 % og helst over 90 %.

Beauveria bassiana kan også leve saprofyttisk i jorden og kolonisere og infisere planterøtter, stengler, blader og frø uten å skade plantene – såkalt endofyttisk levemåte. Insekter og midd som spiser på disse plantedelene kan på den måten få soppen (som lever i planten) i seg. Insektene går samme skjebne i møte som nevnt over og kan dermed spre soppen videre. Forsøk har også vist at planter som har endofyttisk sopp i seg også kan være mer beskyttet mot visse plantepatogene sopper.

Byttedyr/ vertsspekter

Beauveria bassiana har et bredt vertspekter og kan blant annet infisere biller, sommerfugler, veps, nebbmunner og tovinger, men også edderkoppdyr. Det er mange forskjellige isolater/stammer/strains av soppen og noen av disse kan være mer selektive og effektive mot visse insekter og kan dermed brukes mot skadeinsekter i landbruket.

Bruk i biologisk kontroll

Beauveria bassiana er brukt i biologisk kontroll mot blant annet mellus, trips, bladlus, sommerfugllarver, biller, veksthusspinnmidd og mange flere. Soppen kan oppformeres i laboratoriet på kunstig medium og det kan høstes sporer som danner grunnlaget i preparater som selges kommersielt. Sporepulveret er vannløselig og sprøytes ut med vanlig sprøyteutstyr i kulturer som har problematiske skadedyr. Det er produsert mange isolater av denne soppen verden over mot skadedyr i ulike kulturer.

I Norge ble ett preparat med Beauveria bassiana GHA godkjent i mai 2021, men preparatet er foreløpig ikke tilgjengelig på det norske markedet (mangler norsk importør og godkjent etikett).

Virke- og bruksområde:
Preparatet er et kontaktvirkende biologisk middel som består av vannløselig sporepulver av Beauveria bassiana. Sporene infiserer insektene gjennom kutikula, og soppen lever av næringen i insektenes kropp og produserer toksiner som etter hvert dreper insektene. Infeksjonen tar 1-2 døgn, før insektene slutter å spise og de dør etter 2-7 dager avhengig av temperaturen.

I Norge er preparatet med B. bassiana (strain GHA) godkjent mot mellus i jordbær i veksthus, og mot trips og mellus i jordbær i plasttunnel.  

Klimakrav:
Soppsporene trenger høy luftfuktighet for å spire og de er sensitive for sollys. Sprøytingen bør derfor utføres på kveldstid. Beauveria bassiana har best effekt ved mer enn 95 % luftfuktighet. Fuktigheten i mikroklimaet rundt sporene og sporebærerne er svært viktig for henholdsvis spiring og sporulering. Her er luftfuktigheten ofte høyere enn i omgivelsene, spesielt hvis insektet f.eks. sitter under et blad.

Utslippsmetoder:
Preparat med Beauveria bassiana GHA er vannløselig sporepulver som kan sprøytes ut med vanlig sprøyteutstyr. Væsken må være i konstant omrøring under utsprøyting. Det er anbefalt å gjenta sprøytingen med preparatet hver 5.-7. dag når skadedyrene oppdages.

Bruk sammen med andre nyttedyr:
Beauveria bassiana kan også infisere enkelte nyttedyr, og humlebol bør tas ut/lukkes før sprøyting.

Kombinasjon med kjemiske midler:
Beauveria bassiana kan påvirkes og skades av visse fungicider.

Litteratur

Canassa, F., Esteca, F.C.N., Moral, R.A., Meyling, N.V., Klingen, I., Delalibera Jr, I. 2020. Root inoculation of strawberry with the entomopathogenic fungi Metarhizium robertsii and Beauveria bassiana reduces incidence of the twospotted spider mite and selected insect pests and plant diseases in the field. J Pest Sci 93, 261–274 (2020). https://doi.org/10.1007/s10340-019-01147-z

Dannon, H.F., Dannon, A.E., Douro-Kpindou, O.K., Zinsou, A.V., Houndete, A.T., Toffa-Mehinto, J., Elegbede, I.A.T.M., Olou, B.D., Tamò, M. 2020. Toward the efficient use of Beauveria bassiana in integrated cotton insect pest management. J Cotton Res 3:24 https://doi.org/10.1186/s42397-020-00061-5

Ent, S., Knapp, M., Klapwijk, J., Moerman, E., Schelt, J.V., Weert, S.D., Jongen, M., Schumacher, M. 2017. Knowing and recognizing - The biology of pests, diseases and their natural solutions. Koppert Biological Systems, Berkel en Rodenrijs, The Netherlands. 3rd edition. 443 pp.

Tanada, Y., Kaya, H.K. 1993. Insect Pathology, Chapter 10 p. 318-387. Academic Press Inc., San Diego, California.

                                   Publisert 9. februar 2022