Utskrift 22.12.2024 18:43
Gullregn (Laburnum anagyroides ) hører til erteblomstfamilen (Fabaceae) og den biologiske gruppeflerårig planter. Gullregn formerer seg generativt med frø. Spredningen skjer hovedsakelig ved hjelp av fugl og vind. Hovedkilden til spredning er hager og allerede etablerte populasjoner. Gullregn er et lite tre (6 -7 m høy) som har vært svært populær prydplante på grunn av sin spektakulære blomstring.
Beste tid for kartlegging er ved blomstring.
Hele planten, men spesielt frøene, er giftige for mennesker og dyr.
Alpegullregn har snaue skudd, mens filtgullregn har hårete skudd, og litt lysere gule blomster enn andre gullregn.
Hybridgullregn (Laburnum x watereri 'Vossii') er en hybrid melllom alpegullregn og gullregn, denne setter færre frukter og frø, og har derfor et mindre spredningspotensiale.
Gullregn er utbredt særlig i Oslo, Trøndelag og Vestfold og Telemark, men finnes også langs hele kysten nord til Bodø.
Gullregn har nitrogenfikserende røtter og har derfor små krav til voksestedet. På etablerte vokseplasser vil derved jordas næringsinnhold gradvis øke, og på sikt fører dette til at konkurransesvake arter fortrenges til fordel for nitrogenkrevende og ofte mer konkurransesterke arter. Arten etablerer seg i ulike typer skog, som edelløvskog, blandingsskog, kalkfuruskog og granskog, men vokser også i åpne områder i veikanter og skrotemark.
Arten etablerer seg i ulike typer skog, som edelløvskog, blandingsskog, kalkfuruskog og granskog, men vokser også i åpne områder i veikanter og skrotemark. Røtter inneholder nitrogenfikserende bakterier, og de kan derfor endre jordsmonnets kjemi og struktur, noe som vil påvirke andre arter på voksestedet. Hele planten, men spesielt frøene, er giftige for mennesker og dyr. Blomsterstander henger i klasser. Blomstene er svak gulfarget. Gullregn blomstrer i mai–juni.
Gullregn formerer seg generativt med frø. Spredningen skjer hovedsakelig ved hjelp av fugl og vind. Hovedkilden til spredning er hager og allerede etablerte populasjoner.
Plantevernleksikonet er en nettbasert tjeneste som omfatter informasjon om biologi og bekjempelse av skadegjørere, samt informasjon om en del nyttedyr. Plantevernleksikonet er gratis og uten forpliktelser for brukeren. Tjenesten er utviklet av NIBIO Divisjon bioteknologi og plantehelse. Plantevernguiden er en integrert del av tjenesten. Drift, oppdatering og videreutvikling av Plantevernleksikonet finansieres av handlingsplanmidler fra Landbruksdirektoratet og kunnskapsutviklingsmidler fra Landbruks- og matdepartementet. Bilder i Plantevernleksikonet kan kopieres og brukes dersom de er fra NIBIO-/Bioforsk-/Planteforsk-ansatte, og det refereres til rett kildehenvisning, f.eks.: "Foto: ... fra Plantevernleksikonet, E. Fløistad, NIBIO".
NIBIO har ikke økonomisk ansvar for tap som måtte oppstå ved bruk av tjenesten.
Plantevernleksikonet © 2024 NIBIO