Gyvel

Utseende

Gyvel er en tettgrenet busk, 0,5-2 m høy med gulfarget blomsterstand. Plantene er flerårige og sprer seg kun med frø. Grener er grønne, femvinklede og for det meste glatte. Bladene er enkoblede ved tidlig utviklingsstadium og vanligvis trekoblede hos mer utvikla forekomster. De har også karakteristiske gule blomster. Stengelen har dype fotosyntetiske furer, som i modne busker kan inneholder mer enn 50 % av det fotosyntetiske vevet. Plantene begynner sin reproduksjon i deres tredje eller fjerde år, og eldre individer kan sette flere tusen blomster.

Gyvel hører til erteblomstfamilien (Fabaceae) og som mange arter i denne familien fikserer gyvel nitrogen ved hjelp av nitrogenfikserende knoller på røttene når temperaturen i jorda er mellom 4 °C og 30 °C. Dette er en egenskap som gjør at gyvel har enkle krav til voksestedet. På etablerte vokseplasser vil derved jordas næringsinnhold gradvis øke, og på sikt fører dette til at konkurransesvake arter fortrenges til fordel for nitrogenkrevende og ofte mer konkurransesterke arter.

Best tid for kartlegging er når gyvel blomstrer i mai-juni, da blomsterstandene er lett synlige fra lang avstand.

Forveksling

Planten kan forveksles med gullgyvel (C. purgans) og krypgyvel (C. decumbens) som også er hardføre prydbusker og alle med gule blomster. Purpurgyvel (C. purpureus) har purpurrøde blomster. Planten skilles lettest fra andre nært beslektede arter ved sine femsidige grønne stilker og sine gule, ertelignende blomster.

Utbredelse

Arten er innført og forvillet i Kristiansand (1875), Grimstad (1880) og Stavanger (1904). Første funn i Hordaland var i 1952, med spredning østover til Telemark, Vestfold og Oslofjord-området fra 1960 og spredning nordover til Rauma (1993) og Sogn (1994). I Bodø er det dokumentert funn i 2015, men her er det hevdet at arten har hatt isolert forekomst siden 1985. Arten er i rask økning, og Artsdatabanken anslår en tredobling i forekomstareal de kommende 50 år (etter 2018).   

Tiltak

Mekanisk kontroll
Mekanisk bekjempelse kan gjøres på flere måter. Luking for hånd eller oppgraving kan være aktuelt hvis det er få planter. Hvis tiltaket gjennomføres før blomstring, kan plantedelene bli liggende på stedet, men slik at rota ikke har kontakt med jord. Luking er bare mulig for mindre planter og er lettest når jorda er fuktig. Oppgraving av store planter vil forårsake forstyrrelser i jordoverflaten, noe som kan fremme spiring av frøbanken. Derfor må området oppsøkes etter noen måneder for å luke frøplanter.

Mekanisk nedkapping er effektivt for større forekomster. Nedkapping må utføres med et robust klipperedskap. Tiltaket må gjennomføres før blomstring og forekomsten slåes så langt ned mot bakken som mulig, slik at man får med unge individer og begrenser gjenveksten. Siden gyvel er en flerårig plante, kan kutting av overjordiske deler føre til gjenvekst. Derfor må tiltaket gjentas etter 1,5-2 måneder for å hindre at gjenveksten utvikler modne frø. Det anbefales slik nedkapping to ganger per sesong i 3-5 år for bekjempelse av gyvel. Deretter kan det være tilstrekkelig med nedkapping en gang per sesong for å gradvis utarme bestanden. Hvis plantene er i begynnende frøutvikling ved nedkapping, kan de utvikle spiredyktige frø også etter nedkapping, og slikt plantemateriale bør derfor samles sammen for tørking.

Termisk kontroll
Det er utviklet metoder for å kunne behandle jord med vanndamp for å drepe frø og plantedeler. På grunn frøspredning spesielt aktuelt for håndtering av jordmasser hvor det har vokst gyvel. Erfaring fra forsøk er likevel at for noen arter i erteblomstfamilien med hardt frøskall, inkludert gyvel, fremmes frøspiring ved temperaturer på ca. 60 grader i 1-3 minutter. Det er derfor spesielt viktig at jordtemperatur ved eventuell vanndampebehandling holdes på 100 grader over mer enn 5 minutter for disse artene.

Kjemiske tiltak
Kjemiske tiltak bør i størst mulig grad unngås, men kan være aktuelt hvis for eksempel forekomsten er stor eller vanskelig tilgjengelig for annen metodikk. Sprøyting bør gjennomføres så tidlig som mulig i sesongen i god tid før blomstring. Valg av preparat må tilpasses godkjent bruksområde på preparatets etikett. På arealer som er offentlige tilgjengelige begrenses bruken også av §21 i Forskrift om plantevern.

Preparater som inneholder glyfosat og fluoksypyr har en god effekt på gyvel. Les etiketten på det aktuelle preparatet og følg bruksveiledningen. Glyfosat vil ikke påvirke frøbanken til gyvel, så tiltaket har bare effekt på plantene som har spirt frem. Etter sprøyting må en regne med ny fremspiring fra frøbanken. Området bør derfor sjekkes og om nødvendig behandles på nytt etter en til to måneder. All yrkesmessig bruk av plantevernmidler krever gyldig autorisasjonsbevis. Sprøyta arealet som er åpne for allmenn ferdsel skal merkes med plakat godkjent av Mattilsynet i minst 7 dager etter behandling.

Litteratur

Artsdatabanken: Cytisus scoparius - gyvel: https://artsdatabanken.no/fremmedarter/2018/N/899

CABI: Cytisus scoparius (Scotch broom): https://www.cabidigitallibrary.org/doi/10.1079/cabicompendium.17610