Utskrift 22.12.2024 18:45
Mjødurt tilhører den biologiske gruppen flerårig vandrende med jordstengler. Den voksne planten er 50-100 cm høy. Den underjordiske delen av planten består av en gruntliggende, sterkt greinet og opptil fingertykk jordstengel som er tett besatt med dyptgående birøtter. Stengelen er opprett, kantet og greinet.
Bladene er finnet med avvekslende større og mindre småblad. Småbladene er eggformet og kvasst dobbeltannet. Endesmåbladet er tre- til fem-fliket. Oversiden er mørkegrønn og snau, undersiden oftest hvitfiltet, men ikke sjelden grønn og håret eller snau. De gulhvite blomstene, med sterk lukt, er mange i sterkt greinet, kvastliknende topp med hårete greiner. Forekommer i fuktig slåtteeng og beitemark, sump, sumpskog og vannkanter, litt næringskrevende. Opptrer som ugras i eng og beite. Kan motarbeides med grøfting og pussing av beite, og kjemisk med MCPA.
Knollmjødurt, som er en mindre plante, har opptil 20 sidesmåblad og større blomster, enn mjødurt.
Den voksne planten er 50-100 cm høy.
Den underjordiske delen av planten består av en gruntliggende, sterkt greinet og opptil fingertykk jordstengel som er tett besatt med dyptgående birøtter. Se også under biologi.
Stengelen er opprett, kantet og greinet.
Bladene er finnet med avvekslende større og mindre småblad. Småbladene er eggformet og kvasst dobbeltannet. Endesmåbladet er tre- til fem-fliket. Oversiden er mørkegrønn og snau, undersiden oftest hvitfiltet, men ikke sjelden grønn og håret eller snau.
Blomstene er mange i sterkt greinet, kvastliknende topp med hårete greiner. Begerbladene (5 stk) er trekantet, tilbakebøyde og håret. Kronbladene (5 stk) er omvendt eggformet, stilket og gulhvite. Blomstene har sterk lukt, er tvetjønnet med mange støvbærere og 6-10 støvveier.
Frukten er en samling smånøtter som likner belgkapsler, og er snodd om hverandre. Selve frøet er bøyd, litt flatklemt, breiest nedenfor midten, og avrundet i begge ender. Overflaten er stripete på langs, og fargen er gulbrun.
Småplanten: Frøbladene er kortstilket, eggformet, ca. 4 millimeter lange og 2 millimeter breie.
Frøspiringen er noe ujamn. Maksimalt spiredyp er 4 cm.
Om vegetativ formering: De dyptgående birøttene vokser i alle retninger. Fra de tallrike greinspissene på jordstenglene utvikles lysskudd som danner tette bestander, som dekker marken helt. Korsmo (1954): "Anlegg til jordstengler dannes som regel ikke i frøplantens første leveår. I annet leveår hos frøplanten dannes fra den underjordiske delen av stengelen flere korte, lubne jordstengelskudd som kan sette små bladrosetter utover høsten. Fra underkanten av jordstenglene dannes seige birøtter. Fra primærskuddet vokser opp en stengel som blomstrer og setter modent frø utover høsten. Årene framover fortsetter utviklingen av jordstengler som grener seg og setter lysskudd fra spissene".
Blomstring i juni-september.
Gjennomsnittlig antall frø pr. plante: 34 500.
Vokseplasser
I grasmark og glissen skog, langs jordkanter, grøfter og strender. Liker fuktig myrjord og mineraljord som er rik på organisk materiale, men ikke på sur myrjord. Lid og Lid (2005): Fuktig slåtteeng og beitemark, sump, sumpskog og vannkanter, litt næringskrevende.
Skade/ulempe
Opptrer som ugras i eng og beite. Dyrene kan nok ete unge blad, men de grove stenglene er lite smakelige. Særlig i eng er den lite ettertraktet. Er ikke giftig.
Utbredelse i Norge
Vanlig i hele landet til opp på snaufjellet.
Historikk
Fægri (1970): "Vanlig mjødurt er rik på eteriske oljer og medisinsk virksomme stoffer, og den har derfor vært brukt i folkemedisinen mot forskjellige sykdommer, blant annet revmatisme. Dette var sikkert et rasjonelt middel, for mjødurt inneholder salicyl"..."Vanlig mjødurt ble anbefalt som te-surrugat så sent som under siste krig". Andre bruktsmåter kan nevnes: snømålplante (Fægri 1970), tid for slått i natureng når mjødurten blomstret, fôrtilskudd, lokkemiddel for å få bisvermen inn i kuben, og tilsetting i mjød og brennevin (Høeg 1975).
Mekaniske tiltak
Kan motarbeides med grøfting og pussing av beite.
Kjemiske tiltak
Er lett å bekjempe med MCPA.
Fykse, H. 2003. Mjødurt. I Forelesningar i herbologi. I. Ugras. Biologiske og økologiske eigenskapar (red. H. Fykse), s. 69. 3. utgåve. Landbruksbokhandelen Ås.
Fægri, K. 1970. Mjødurt. I Norges planter. Blomster og trær i naturen (red. K. Fægri). Bind 1, s. 235-236. Cappelens forlag. Oslo.
Høeg, O.A. 1975. Filipendula ulmaria (L.) Maxim. Mjødurt. I Planter og tradisjon. Floraen i levende tale og tradisjon i Norge 1925-1973 (red. O.A. Høeg), s. 361-365, 2. opplag. Universitetsforlaget. Oslo, Bergen og Tromsø.
Korsmo, E. 1954. Mjødurt. I Ugras i nåtidens jordbruk (red. T. Vidme og F. Grindland), s. 453-456. AS Norsk landbruks forlag. Oslo.
Korsmo, E., T. Vidme og H. Fykse 2001. Mjødurt. I Korsmos ugrasplansjer (red. H. Fykse), s. 274-275, 3. opplag. Inkluderer 5 tilleggsarter; tegninger ved Hermod Karlsen og tekst ved Haldor Fykse. Landbruksforlaget. Oslo.
Lid, J. og D.T. Lid 2005. Mjødurt. I Norsk flora (red. Reidar Elven), s. 409, 7. utgåve. Det Norske Samlaget. Oslo.
Oppdatert 28. mai 2010
Mjødurt. Fra Korsmos ugrasplansjer (Ill.: K. Quelprud /E. Korsmo)
Plantevernleksikonet er en nettbasert tjeneste som omfatter informasjon om biologi og bekjempelse av skadegjørere, samt informasjon om en del nyttedyr. Plantevernleksikonet er gratis og uten forpliktelser for brukeren. Tjenesten er utviklet av NIBIO Divisjon bioteknologi og plantehelse. Plantevernguiden er en integrert del av tjenesten. Drift, oppdatering og videreutvikling av Plantevernleksikonet finansieres av handlingsplanmidler fra Landbruksdirektoratet og kunnskapsutviklingsmidler fra Landbruks- og matdepartementet. Bilder i Plantevernleksikonet kan kopieres og brukes dersom de er fra NIBIO-/Bioforsk-/Planteforsk-ansatte, og det refereres til rett kildehenvisning, f.eks.: "Foto: ... fra Plantevernleksikonet, E. Fløistad, NIBIO".
NIBIO har ikke økonomisk ansvar for tap som måtte oppstå ved bruk av tjenesten.
Plantevernleksikonet © 2024 NIBIO