Taggvingefly

SKREVET AV:
Hege M. Ørpen

OPPDATERT:
Før november 2013

Larvene blir opptil 5 cm, vanligvis er de grønne og sjeldnere brunaktige. De har totalt 8 par bein. Midt etter ryggen er det en rad grå V-formete merker og en kvit oppbrutt midlinje. Langsgående sidestriper er mørkegrå og åndehullene kvite med svart kant. Larver som forstyrres vil ofte rulle seg sammen og falle av planten.

Puppen som dannes er brun og skinnende. Etter noen uker klekkes det voksne nattflyet.

Forvingene er olivengrønne til brunaktige med gul- eller rødaktige flekker og et vingespenn på 4 - 5 cm. Framvingen er lang og smal og med takket ytterkant. Det brune midtfeltet på framvingen danner en tydelig V. Bakvingene er gulhvite med to mørke tverrgående striper. Sommerfuglen kan ikke forveksles med andre arter.

Eggene er kraftige små "hatter" som ofte legges på blad, enkeltvis eller i grupper.

Utbredelse

Arten har en noe uregelmessig opptreden i den sydlige delen av landet. Enkelte sommere opptrer den i stort tall, andre år ser man den nesten ikke. Dette skyldes antagelig at en svært en stor del av våre dyr er immigranter som kommer i varierende antall. Sommerfuglen kan være tallrik langs kysten, og opptrer mer sporadisk inne i landet. Nordligst er den funnet i Lom i nordre Oppland.

Vertplanter

Vi kjenner angrep på Rubus (bringebær og bjørnebær), krysantemum, salat og mange ugrasplanter som f.eks. nesle, tvetann og svinerot.

Livssyklus

Taggvingefly kan være trekksommerfugler som kommer flygende fra sørligere strøk.

Dessverre vet man svært lite om artens biologi i Nord-Europa. Sommerfuglen er på vingene gjennom hele sesongen fra mai til oktober, men den er oftest funnet fra august og utover. Både larver og voksne er aktive i skumringen eller senere.

I følge litteraturen kan den også overvintre som voksen og ha en kort svermeperiode om våren. Dersom overvintringen skjer i veksthus, vil de første voksne dukke opp 3-4 uker etter at varmen settes på. Dermed kan nattfly rekke to generasjoner per år i veksthus.

Skadevirkninger

Større larver spiser fra kanten av bladene. Nyklekkede larver kan starte spisingen lenger inn på bladet, ved å ta ørsmå munnfuller av den ene bladsiden. Nattflylarver kan også spise på blomsterknopper, blomster og kart.

Bekjempelse

VEKSTHUS
Forebyggende tiltak. Insektnett i lufteåpninger hindrer innflyging av sommerfugler. Unngå unødig lufting ved tussmørke og seinere på natta. Lyskilder i og utenfor veksthuset bør også unngås. Ved regelmessig overvåking av plantene kan angrep oppdages tidlig, og nødvendige tiltak kan komme raskt i gang. Plukk eller rist av og drep alle levende larver. Hold gulvet rent for bøss som kan gi gjemmesteder til forpupping. Under pottene er et slikt gjemmested. Også puppene som dannes etter første generasjon (og som klekker samme år) finnes på bakken/ i pottene.
Biologisk bekjempelse. Rovtegen Macrolophus caliginosus tar først og fremst mellus, men den bekjemper også til en viss grad sommerfuglegg. Ellers finnes det per i dag ingen godkjente nytteorganismer mot sommerfugler.
Kjemisk bekjempelse. Det finnes godkjente midler mot sommerfugllarver, men ingen av midlene kan brukes sammen med nytteorganismer.

Ved større forekomster, bør arten identifiseres, slik at riktige tiltak kan settes inn. F.eks kan det være smittekilder i nærheten av huset som bør fjernes. De voksne nattflyene er som regel for store til å bli fanget på vanlige limfeller.

PÅ FRILAND
Dekking med insektduk er et effektivt tiltak før egglegging finner sted.

I småhager kan larver plukkes vekk for hånd fra plantene eller fra jorda nær plantene. Behovet for en eventuell kjemisk bekjempelse må vurderes i forhold til angrepets styrke og vertsplanten.