Hagefly

Utseende

Hagefly har et vingespenn på 3-4 cm. Forvingene er mørkt rødbrune med en hvit bølgelinje ytterst som danner et tydelig w-tegn. Nyreflekken er gul eller rustrød. Bakvingene er gråbrune med en mørkere ytterkant. Vinger og hode danner ofte en karakteristisk trekantform når insektet ses ovenifra i hvile.

Larvene er kraftige og kan bli opptil 4 cm lange, varierer fra gulgrønn til rødbrun (kamuflasjefarger). Larver som forstyrres vil ofte rulle seg sammen og falle av planten. Fargetegningene varierer fra individ til individ og endrer seg etter som larven vokser. Derfor er artsbestemmelse ut i fra larvenes utseende vanskelig. Larvene kjennes på at hvert brystsegment har en tverrekke av svarte flekker, mens bakkroppssegmentene har fire svarte flekker som danner en trapes. På hver side er det en tynn gul lengdestripe.

Puppen er mørk rødbrun, og forpuppingen skjer i jorda.

Utbredelse

Arten er vanlig i hele Sør-Norge. Angrepsstyrken varierer med år og landsdel. De sterkeste angrepene kjenner vi fra Sør-Vestlandet.

Vertplanter

Hagefly har mange vertplanter, særlig korsblomstrede og planter i meldefamilien (kål, beter, salat og tomat, agurk m.fl). I veksthus bl.a. på alstromeria, begonia, cyclamen, ildtopp, krysantemum, roser, tomat og salat.

Livssyklus

Livssyklus minner mye om kålfly, men overvintringen skjer på larvestadiet. På friland er det 1 generasjon i året. Sverming av sommerfuglene og tidspunkt for etterfølgende larveangrep avhenger om overvintring foregår i veksthus eller på friland.

Hunnene er eggleggingsdyktige 2 - 5 dager etter fremkomst fra puppene. Hver hunn produserer opptil 1000 egg. De legges i klynger og klekker etter 4 - 8 dager (21 - 24 °C) . Larveutviklingen tar 27 - 35 dager (21 - 26 °C). Fullvoksne larver slipper seg til jorden for forpupping , også mineralullmatter er brukbare forpuppingssteder. Puppestadiet varer fra 30 dager og opptil flere måneder. Puppene klekker bare ved temperaturer over 12 °C.

På friland er livssyklus ettårig. Dersom overvintringen skjer i veksthus, vil de første voksne dukke opp 3-4 uker etter at varmen settes på. Dermed kan hagefly rekke to generasjoner per år i veksthus. Sommerfuglene svermer i juni, juli og august. Dette gir vanligvis et svakt angrep over en lengre tids periode. I tomathus som er avstengt om vinteren akkumuleres en puppebestand som er opphav til et forholdsvis konsentrert angrep når varmen settes på for ny vekstsesong. Overvintret bestand begynner å komme fram 3-4 uker etter at varmen settes på og klekkingen pågår i 2 - 3 måneder, men hovedtyngden de første 4 ukene. Hvis dette larveangrepet ikke bekjempes er det opphav til nye angrep 2 - 3 måneder senere.

Symptomer/skade

Larveskadene på høsten minner mye om skaden av kålfly med gnag av ganger i kål og blomkål. Men sterke angrep på kålvekster av nattflylarver skyldes hovedsakelig kålfly. På våren kan hagefly gjøre skade tilsvarende jordflylarver ("bøddellarver") - gnage over unge planter i rothalsen. I veksthus kan bladene bli fullstendig snauspist så bare de grove nervene står igjen. På tomat kan de også gnage groper i fruktene.

Bekjempelse

I VEKSTHUS
Forebyggende tiltak. Insektnett i lufteåpninger hindrer innflyging av sommerfugler. Unngå unødig lufting ved tussmørke og seinere på natta. Lyskilder i og utenfor veksthuset bør også unngås. Ved regelmessig overvåking av plantene kan angrep oppdages tidlig, og nødvendige tiltak kan komme raskt i gang. Plukk eller rist av og drep alle levende larver. Hold gulvet rent for bøss som kan gi gjemmesteder til forpupping. Under pottene er et slikt gjemmested. Også puppene som dannes etter første generasjon (og som klekker samme år) finnes på bakken/ i pottene.
Biologisk bekjempelse. Rovtegen Macrolophus caliginosus tar først og fremst mellus, men den bekjemper også til en viss grad sommerfuglegg. Ellers finnes det per i dag ingen godkjente nytteorganismer mot sommerfugler.
Kjemisk bekjempelse. Det finnes godkjente midler mot sommerfugllarver, men ingen av midlene kan brukes sammen med nytteorganismer.

Ved større forekomster, bør arten identifiseres, slik at riktige tiltak kan settes inn. F.eks kan det være smittekilder i nærheten av huset som bør fjernes. De voksne nattflyene er som regel for store til å bli fanget på vanlige limfeller.

PÅ FRILAND
Dekking med insektduk er et effektivt tiltak før egglegging finner sted.

I småhager kan larver plukkes vekk for hånd fra plantene eller fra jorda nær plantene. Behovet for en eventuell kjemisk bekjempelse må vurderes i forhold til angrepets styrke og vertsplanten. Det er minst toleranse for larver som kan drepe unge planter ("bøddellarver") eller som angriper selve det matnyttige produktet. I kålvekster er det helt nødvendig å sprøyte på riktig tidspunkt, før larvene går inn i hodene, for å få fullgod virkning.

Litteratur

Stenseth, C. 1994. Skadedyr på veksthusplanter. Midder og insekter. Statens plantevern. Undervisningen ved NLH. Kompendium. Landbruksbokhandelen. 59pp.

Hofsvang, T. 1984. Skadedyr på grønnsaker og rotvekster. Kompendium. Landbruksbokhandelen. 161pp.

Heggen, H.E & Toppe, B. 2005. Plantevern i veksthus, prydplanter. Integrert bekjempelse. Landbruksforlaget, Oslo. 163pp. 

                  Oppdatert 3. mars 2011