Brunmidd

Karakteristisk for brunmiddartene er de lange forbeina, den flattrykte kroppen med skarpe sidekanter og rygghårene som er omdannet til små vifteformete vedheng. Ingen av artene lager spinn på blad og bark. Brunmiddartene er partogenetiske, d.v.s. de legger bare ubefruktete egg, som alle utvikler seg til hunner. Hanner fins ikke, eller de er svært sjeldne.

Tidligere ble brunmiddene som lever i frukt- og bærhagen kalt stikkelsbærmidd (Bryobia praetiosa). I 1950-årene viste sveitsiske undersøkelser at de ikke var en enkelt art, men et kompleks av flere forskjellige arter, som er forskjellige i kroppsbygging og levevis. I engelsk litteratur har disse artene fått navn etter hva slags vertplanter de lever på: eple-pære brunmidd Bryobia rubrioculus, gras-pære brunmidd Bryobia cristata, stikkelsbærbrunmidd Bryobia ribis, eføybrunmidd Bryobia kissophila og kløverbrunmidd Bryobia praetiosa. Alle disse artene har et svært likt utseende, og bare spesialister kan skille de sikkert. Enkelte arter kan bare skilles på nymfestadiet.

I Norge har vi funnet angrep av brunmidd på mange ulike vertplanter, og det er svært sannsynlig at vi har alle de nevnte artene i faunaen vår. Ut fra leveviset til middene som er observert på eple og pære hos oss, må vi regne med at de hører til eple-pære brunmidd.