Eplegulmidd

Utseende

Den voksne hunnen av eplegulmidd er 0,4 mm lang, blek grønn eller grønngul med flere små mørke flekker langs sidene. Kroppen er nokså langstrakt og smalner av bakover (omvendt pæreformet) Den voksne hannen ligner hunnen, men er litt mindre. Egget er svært lite, 0,1 mm i diameter, kulerundt og blekt grønt av farge. Larver og nymfer er gulaktige.

Utbredelse

Østlandet, Sørlandet og Vestlandet.

Vertplanter

Alle fruktartene våre og på diverse løvtrær.

Livssyklus

Siden begynnelsen av 1950-årene har en liten gulaktig spinnmidd forekommet, av og til i stort antall, på frukttrærne våre. Den ble først observert i store mengder i Lærdal i Sogn, og ble der kalt "Lærdalsmidd". Materiale ble sendt til utenlandske spesialister, som identifiserte middene til arten Eotetranychus carpini (Oudemans), som ennå ikke har fått noe norsk navn. Den kan av og til være et viktig skadedyr på vinstokker, og er dessuten oppført som en art som lever på eple i England.

I Tyskland har det vært sterke angrep av en gulmidd på eple. Den ble kalt Eotetranychus pomi Sepasgosarian, men som viste seg å være et synonym av E. pruni. Fra Tyskland ble det hevdet at denne arten var identisk med den som lever på frukttrær i England. Det er således fremdeles usikkert hva slags art vi har på frukttrærne i Norge. Både i utseende og i levemåte er disse gulmiddartene svært like, og bare eplegulmidd er omtalt her. Denne arten lever på alle fruktartene våre og dessuten på mange andre lauvtrær. Den er mest vanlig i usprøytete hager.

Arten overvintrer som parete hunner, som oftest i greinvinkler, men også under løs bark og i barksprekker. De blir tidlig aktive og begynner å suge på de unge bladene. Eggene blir lagt på undersiden av bladene, ofte langs bladnervene, og blir dekket av tett spinn. Eggene utvikler seg sent og utgjør ofte mer enn 40 % av den totale utviklingsperioden. Middene samler seg i små kompakte kolonier på bladene, godt vernet under spinnet.

Kjølig og vått vær om våren hindrer egglegging, slik at middantallet blir lavt gjennom resten av sesongen. De fleste årene forlater middene bladene i september for å finne egnete overvintringsplasser. Hos oss blir det normalt utviklet 3 generasjoner i året. I store trekk er livssyklusen som for veksthusspinnmidd.

Skadevirkninger

Suging på bladverket fører først til lyse prikker langs nervene på bladoversiden. Senere flyter de sammen til mer langstrakte flekker som til slutt blir brune av farge. Ved sterke angrep krøller bladene seg noe, og det kan bli tidlig bladfall. Det kan igjen føre til reduksjon i fruktstørrelsen. I de fleste år er skaden likevel helt uvesentlig.

Bekjempelse

Flere nytteinsekter, for eksempel nebbteger og visse marihøner, er predatorer på gulmidd. Visse arter av middrovmidd er trolig blant de viktigste naturlige fiendene. Fra Tyskland blir det meldt om at en Typhlodromus-midd ødela opp til 40 % av sommergenerasjonene til gulmidd.